Begrunnelsen er at Agder politidistrikt er «overbemannet» i forhold til «objektive» kriterier som geografi, befolkningstetthet og strukturtall man mener samvarierer med kriminalitet. Her har Politidirektoratet alliert seg med et konsulentfirma som har laget en vidløftig modell hvor bemanningen i politidistriktene bl.a. skal bestemmes ut fra statistikk over bruttoflytting, antall ansatte i varehandelen og antall konkurser. Men dette minner oss mer om teoretiske, økonomiske modeller over kriminell, rasjonell atferd enn om den kriminelle hverdag i Flekkefjord, Lillesand eller i Bykle.Vi skal ikke bestride at enkelte politidistrikter kan være forfordelt når det gjelder personell i forhold til faktiske oppgaver. Men løsningen kan ikke være et omvendt Robin Hood-prinsipp — å ta fra ressursfattige utkantdistrikter som Agder, Helgeland og Øst-Finnmark og gi til Asker og Bærum og Østfold. Det er en politisk provokasjon og det bør være en politisk umulighet. For i norsk politikk vil dette være et særsyn - at man innenfor en gitt ressursramme tar fra utkanten og omfordeler til sentrum.Så dette ganske frivole byråkratiske tankespinn av et forsøk på omfordeling bør stoppes ved å angripe det på to fronter: Det distriktspolitiske og selve beregningsgrunnlaget. For hvordan fanger konsulentenes modell opp at kjøretiden mellom bygder og tettsteder på Agder ikke kan avleses i form av kvadratkilometre eller at Agder politidistrikt skal forholde seg til 900.000 turister i tillegg til sin egen befolkning i løpet av noen sommermåneder?Det bør stilles noen skarpe spørsmål til Politidirektoratet og beregningsgrunnlaget bør saumfares grundig. Og politikerne og justisminister Odd Einar Dørum kan jo starte med å stille spørsmål ved om det nyetablerte byråkratiske organet Politidirektoratet trenger sine 120 stillinger - tre ganger så mange som Agder politidistrikt må fjerne. Politireform 2000 ble lansert under det forpliktende slagord «Et tryggere samfunn». Hittil er det få av oss som har fått en slik opplevelse. Snarere strømmer det inn til avisredaksjonene eksempler på det motsatte. Befolkningen føler seg utrygge når politiet enten ikke kommer eller kommer for sent. Det er ikke blitt mer synlig og tilstedeværende politi i gatene.Her må det en kraftig politisk mobilisering til. En styrking av enkelte politidistrikter må ikke skje ved å ta fra utkanten, men ved å tilføre politietaten flere ressurser totalt dersom myndighetene ønsker å skapet «et tryggere samfunn». Hører du, Odd Einar Dørum?