Veiprising - til veiens pris?

Systemet er velkjent for dem som har bilferiert i Italia og Frankrike. På motorveiene i disse landene betaler man en realtivt høy pris for bruken av veien, avhengig av utkjørt distanse. Forskjellen fra Norge er imidlertid at det finnes et alternativt, avgiftsfritt veinett parallelt med motorveiene. Og ikke minst — inntektene fra betalingsveiene brukes til bygging og vedlikehold av et førsteklasses motorveinett. Derfor skjærer motorveiene på kryss og tvers gjennom disse landene. I motsetning til Norge.Her hanker staten inn 44 milliarder kroner i bilavgifter årlig, inkludert moms, pluss 3,2 milliarder kroner i bompenger. Bare bompengeavgiftene alene svarer nesten til det beløp som investeres i nye riksveier årlig over statsbudsjettet. Totalt bevilger vi i år 11,4 milliarder kroner til veiformål. Bare 4,7 milliarder av dette går til bygging av nye riksveier.Vi tror norske bileieres toleranse for å betale bil- og veiavgifter også rommer et nytt veiprisingssystem dersom en langt større del av de inntektene staten henter inn i bilavgifter investeres i et nytt veinett. Men når bare 10 prosent av de avgifter staten krever inn for bilbruk i dette landet reinvesteres i veibygging, betyr det at staten vil ha bilbrukerne til å betale en stadig større del av veiinvesteringene direkte gjennom bompenger og veiprising. Og når utbyggingstakten i tillegg nærmest har evighetens perspektiv over seg, er det et under at norske bilbrukere finner seg i å bli behandlet slik. Som et land med skyhøye bilavgifter og Europas desidert dårligste veinett.I så måte må vi slutte oss til frustrasjonen og skuffelsen til lederen av Stamveiaksjonen på Sørlandet, Knut Dannevig, når han i gårsdagens avis kommenterte Nasjonal transportplans manglende prosjekter for Sørlandet. Han ønsker ikke å sette opp Agders behov mot gode veiprosjekter i andre landsdeler, men mener at hovedproblemet er at politikerne bevilger for lite penger til vei.Det må et nasjonalt krafttak til for å gi Norge det transportnettet et moderne samfunn i det 21.århundre trenger for fungere. Med Najonal transportplan for 2006-2015 kjører vi baklengs inn i fremtiden.