Ida Marcussen var 19 år da hun satte sin personlige rekord med 6226 poeng. Det skjedde under VM i Osaka i 2007, og hun oppnådde en imponerende 11. plass i sin første mesterskapssjukamp som senior. Siden har det vært bom stopp i utviklingen. I hvert fall resultatmessig.

Årets VM endte med 18. plass og 5996 poeng. Det er den tredje laveste poengsummen hun har hatt i VM, EM og OL.

I fjor gråt hun etter 28. plass og 5846 poeng i London-OL. Hun innrømmet at trener Lukas Udelhoven hadde stor påvirkningskraft på henne. "Jeg vet ikke om du kan kalle det makt, men han gjør så godt han kan", svarte hun på spørsmål om hun fortsatt hadde tiltro til sin trener. Der og da var hun usikker på om hun skulle fortsette med Udelhoven.

Arild Sandvik, nyhetsleder i Fædrelandsvennen, kommenterer.

I år var hun marginalt bedre enn fjorårets fiasko. Og kanskje hadde hun oppnådd en noe høyere poengsum om hun var 100 prosent frisk. Likevel er det ingen tvil om at årets VM bare var nok et skuffende mesterskap for den en gang så lovende friidrettsutøveren fra Vågsbygd.Selv var hun ganske så fornøyd med årets prestasjon, sykdommen tatt i betraktning. Og da hun nok en gang fikk kritikk av Vebjørn Rodal for ikke å søke impulser utenfra, tordnet hun mot NRK-eksperten og gikk fullstendig i forsvarsposisjon. Hun gjorde det klinkende klart at debatten rundt trenerspørsmålet er over for lenge siden, at hun kommer til å fortsette med Udelhoven i mange, mange år. Og hun ga uttrykk for at hun var fornøyd med rundt 6000 poeng, at det er en ganske bra poengsum.

Hun var også opptatt av at hun har vært skadefri i mange år, noe mange av konkurrentene ikke kunne skilte med.

Det står respekt av at Marcussen tør å stå så knallhardt på sitt, at hun tør å ta så tydelig til motmæle mot Rodal. Men tirsdagens forsvarstale vitner også om at håpet er ute for dem som tror de svake resultatene får konsekvenser. Marcussen fortsetter som før. Spørsmålet jeg sitter igjen med er følgende: Teller ikke resultatene?

Marcussen har ingen resultatmessig fremgang. Hun og trener Udelhoven legger delvis skylden på konkurrentene, som de mener doper seg over en lav sko.

For det første er det ikke så rent lite frekt å henge ut sine medutøvere uten å ha fnugg av bevis å legge på bordet. At man ser noen piller liggende på en treningsbane er ikke bevis. Ikke hvis man ikke plukker det opp, leverer det inn til riktige instanser og får dem analysert. Hvorfor gjorde ikke Lukas Udelhoven det?

For det andre er det – og dette har jeg og andre ment mye om før – spesielt at Marcussen/Udelhoven tilsynelatende planlegger å fortsette helt som før. De skal altså fortsette med den treningen som hittil ikke har gitt resultater.

Ja, Ida Marucussen har vært med i mange mesterskap på rad. Det i seg selv er bra. Men det er ikke bra nok når man er uten utvikling fra man er 19 til man er 25 år. Ja, idrett skal også være gøy og lystbetont. Men driver man med toppidrett må resultatene telle.

Og får man ikke gode resultater må man tåle kritikk. Så enkelt er det.