Kan vi stole på hverandre?

Vi lever ikke lenger i et samfunn hvor vi kan stole på at alle gjør som de skal, og at de forholder seg til lover og regler. Vi må være der hvor svindel, snusk og fanteri foregår hele tiden. Kontrollører må stå godt synlig på brygga til hvert eneste fiskemottak, vi må ha tollere på hver ensete holme langs kysten og hver eneste lille sti inn til vårt fagre fedreland.

«Vi må jo ha tillit», sies det stadig vekk når snusket kommer til overflaten. Nei, vi MÅ ikke det. Når en hel næring driver med juks og svindler for milliarder, så må noen snart få opp de blå gluggene.

Hele vårt samfunn er basert på tillit, vi stoler på deg… Jobber du på et sykehus, så kan du hente deg litt morfin i lunsjen, men det gjør du selvfølgelig ikke, eller? Er du bonde, så kan du droppe å gi dyra dine mat i flere måneder. Kanskje noen oppdager det etter hvert? Kommer du over grensa med bil, så kan du jo ta en pause på tollstasjonen og se hvor lang tid det tar før det dukker opp noen som vil sjekke bilen din.

Du må gjøre sånn og sånn — hvis ikke risikerer du å miste noe; bonus, forsikringspremie, dagpenger, pensjon, osv. Men hvor stor er den risikoen, egentlig? Hos NAV sier de at du må gå på jobbintervju og stå registrert som arbeidsledig hvis du skal få dagpenger, men det er ingen som sjekker om du faktisk har vært på det jobbintervjuet du ble sendt til. For det er jo basert på tillit! Er det rart det går på dunken?

Kan vi fortsette sånn? Stole på hverandre? Vi vet jo at det blir svindlet for store beløp i forsikringsbransjen, kanskje ikke de store beløpene per person, men mange bekker små… Vi tar sjanser på litt tyveri og svindel oftere og oftere, for risikoen for å bli tatt, er så bitteliten. Og det mener jeg vi må gjøre noe med.

Matvarebransjen er på min verstingliste. Jeg vil vite hva jeg putter i kroppen min. TINE forer kuene med palmeolje; melka vi drikker er miljøversting. Er det mulig? Ikke har jeg bedt om å få hest i lasagnen, heller. Og pølsene kan jeg visst like gjerne røyke selv. Vi kan ikke sitte inne på kontorene våre og la folk styre med sitt. Vi må ut og se hva som skjer.

Jeg synes det er flott med regler, og uten fungerer det ikke. Men det er liten vits med regler hvis det ikke blir konsekvenser når de brytes. Jeg stoler ikke på noen lenger, ikke engang meg selv.