Ett av dem var innlegget «Redaktørens ekteskapsråd» av Thore Westermoen, Anna Kile og Øivind Benestad, som sto i avisen 18. mars. Tilfeldigvis var dette samme avisen som også brakte nyheten om at Åpen Folkekirke stiller liste i Agder og Telemark bispedømme, så det er naturlig å se både innlegget og reportasjen i en sammenheng.

Dagens virkelighet

Ljøstad setter mennesket i sentrum, slik også Bibelen gjør. Når prester i Kristiansand har foreslått ordninger med forbønn for homofile og lesbiske par, er det nettopp for å møte menneskene der de er i dag, midt i dagens virkelighet. Domkirken har som motto «En åpen kirke — midt i byen» og det synes jeg på en god måte gir uttrykk for at kirken, både i konkret og overført betydning, er der folk også er.

Westermoen, Kile og Benestad lever i en idealverden, der far og mor og barn lever sammen i en kjernefamilie, som oppfattes som en skaperordning. Men virkeligheten er ikke slik. Mange barn lever bare sammen med mor eller far, noen ganske få lever sammen med homofile eller lesbiske foreldre. Noen opplever dessverre foreldre som plager både ektefeller og barn! Jeg våger den påstand at homofile ellers lesbiske par er like gode eller like dårlige foreldre som alle andre, kanskje heller bedre, siden de er mer bevisste på sin rolle.

Bekjennelsessak

Særlig Benestad har understreket ekteskapet som skaperordning på en slik måte at det langt på vei blir en bekjennelsessak. Dette synes jeg er alvorlig, fordi han laget et tillegg til trosbekjennelsen som trekker fokus vekk fra hovedsaken: troen på Jesu oppstandelse!

En av de alvorligste tekstene i Det nye testamentet er domsskildringen i slutten av Matteus 25. Det avgjørende her er hva en har gjort mot de minste små. Det sies ingenting om skaperordninger! Dette er en veldig utfordrende tekst: for meg har den ført til et politisk engasjement på venstresiden, andre viser det samme ved humanitær innsats, deltakelse i frivillig arbeid eller omsorg for andre. Fokus er hva vi gjør mot de som «sitter nederst ved bordet».

Åpen Folkekirke blir beskyldt for bare å ha en sak: homosaken! Ut fra innlegget synes det å være motsatt. Åpen Folkekirke ser for seg en kirke som står midt i samfunnet og menneskene som faktisk lever i dette samfunnet. Menneskene viktigere enn all verdens skaperordninger!