Hvis man ønsker å finne ut hvor hurtig det er mulig å snakke i elektroniske medier, er direktesendinger fra spanske eller latinamerikanske fotballkamper antagelig et godt sted å starte forskningsprosjektet. Og det slutter ikke med at fløyta går. For da kommer debattprogrammet. Der snakker minst fire mitraljøseinspirerte deltagere i munnen på hverandre, gjerne en tre timers tid.
For å få med seg halvparten skal man ha spanskkunnskaper på et høyere nivå enn mine. Men lite tyder på at man tross skrinne språkferdigheter går glipp av særlige mengder intellektuelle stimuli.
Det er ikke bare et gjengs inntrykk, en magefølelse, at de fleste av oss taler hurtigere enn folk gjorde for en generasjon siden. Lingvister i flere land har målt tempoet hos dagens muntlige ordsmeder og sammenlignet med 1950-årenes og 1970-årenes talehastighet. Folk tok seg bedre tid før.
Slukes
Danmarks radio er blant de institusjoner som velvillig dokumenterer dette et par ganger i uken. Det faste søndagsinnslaget Radioklassikeren , introdusert med Radiofoniens rustne, men kjære kjenningsmelodi, sender opptak av 40— 60 år gamle programmer som lå meget nær Universitetenes radioforedrag i NRK. Grovt anslått vil fem minutter derfra være unnagjort på vel tre minutter i dagens tempo i et diskusjonsprogram. For heller ikke Danmarks radio har radioforedrag lenger.
Klagene fra lytterne i Danmark er av samme type som i Norge: Det er særlig de godt voksne som synes det går for raskt. Dessuten mener de at diksjonen, selve uttalen, ikke er så tydelig som den burde. Men det er en grunnforskjell på klagene: I Norge synes de misfornøyde at det er for stor frihet til dialektbruk. I Danmark er innvendingen at for mange lyder slukes av dem som taler, enten det er skuespillere, programmedarbeidere eller debattdeltagere. I NRK hadde Bård Tufte Johansen et satirisk innslag for noen år siden om at danskene nå snakker så utydelig at de ikke skjønner seg selv lenger. Som all satire hadde påstanden mer enn et snev av overdrivelse - men også en kjerne av sannhet.
I slutten av forrige århundre klaget de norske stortingsstenografene - en tålmodig og høyt kvalifisert gruppe - på én av de folkevalgte fordi han snakket for fort: Det var Odd Einar Dørum, og det ble ikke bedre da han ble statsråd.
Humphrey
Blant USAs politikere var det få som snakket hurtigere enn den norskættede senatoren Hubert Humphrey, visepresident 1965- 1969. Mot slutten av sin karrière fikk han en høy utmerkelse. Da ble han ifølge eget utsagn helt målløs. Han brukte noe sånt som 307 ord på å få sagt akkurat det. Men fort gikk det.
Hva så med spanske politikere - snakker de like hurtig som fotballekspertene? Første mandag i april var det heldagsdebatt i den spanske nasjonalforsamlingen om provinsen Catalonias planer om selvstendighet. Det gikk aldeles ikke i fotballtempo, tross mye søreuropeisk temperament i en svært viktig sak. Nesten uten unntak snakket de folkevalgte i et sindig tempo, og langt mer distinkt, enn spanjoler har for vane.
Og politikerne i Norge? Vi får si som ekspertene: Vi trenger mer forskning. Det er tenkelig, og antagelig begrunnet i noe mer målbart enn at vår nåværende statsminister er bergenser, at Erna Solberg snakker raskere enn Per Borten gjorde. På den annen side vil stoppeklokken antagelig dokumentere at Kong Harald leser sine nyttårstaler i et mer avmålt tempo enn kong Olav. Og jeg ville bli forundret hvis det blir påvist at Jens Stoltenberg snakker hurtigere enn Einar Gerhardsen pleide.