Folk har opplevd problemer med å få solgt boligen eller få lån. Nå gir finanskrisen seg også utsalg i at et økende antall nordmenn ikke klarer å betale regningene sine.

For første gang på flere år er det markert økning i antall husholdninger som ikke lengre klarer sine økonomiske forpliktelse, og som må ta den tunge veien til sosialen. Disse dystre fakta kommer fram i en fersk undersøkelse som Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjennomført. Det er Aftenposten som omtaler undersøkelsen i sin søndagsutgave. Der blir det også påpekt at økningen ikke er dramatisk. Men i flere år har det her til lands vært en trend til at stadig færre er blitt registrert med betalingsproblemer.

Denne trenden har nå snudd, og forskerne bak undersøkelsen er ikke i tvil om at økningen har sammenheng med finanskrisen. Mange har fått mindre penger mellom hendene samtidig som utgiftene har holdt seg på et stabilt høyt nivå, og for enkeltes vedkommende også øket. Det er særlig gruppen unge, enslige forsørgere som er hardest rammet. I denne gruppen er deg også mange som ha falt for fristelsen til å foreta innkjøp for større summer ved kredittkort. Det er forståelig, men ytterst risikabelt. Et kredittkort kan være kjekt å ha, men det forutsetter at du betaler regningen fullt ut når den kommer. Ellers er det lett å miste kontrollen. Det har mange gjort.

At et økende antall husholdningen har betalingsproblemer faller også sammen med at kommuner over hele landet rapporterer om sterk økning i utbetalingene av sosialhjelp. Det er meldt om økning på 15-16 og opp til nærmere 30 prosent på årsbasis. Både for den enkelte som rammes og for sosialbudsjettene rundt om i kommunene kan dette bli ille. Finanskrisen er neppe over med det første. Om det strides for øvrig de lærde. Noen mener det verste er over, mens andre doserer det motsatte.

Men resultatet er sannsynligvis at enda flere husholdninger blir rammet av finanskrisen i månedene som kommer, og får problemer med å overhode sine økonomiske forpliktelser. Det er faktisk slik at mange av dem som fikk trøbbel under krisen på 90-tallet fortsatt sliter.

Også denne gang ser det ut til at det er de som hadde minst i utgangspunktet som kan bli rammet hardest av en finanskollaps stelt i stand av grådige spekulanter et helt annet sted i verden. Og det av et sammenbrudd i et finansmarked de fleste av dem aldri hadde noen befatning med, og snaut nok forestår hva er.