Skipsreder Johan Jørgen Ugland gir ti millioner kroner til Høyres valgkamp. Partiets ledelse jubler for det største enkeltbidrag til Høyre på mange år. Hittil i år har det nest største borgerlige partiet fått drøyt 14 millioner kroner fra private givere. Men gode økonomiske nyheter for Høyre er ikke nødvendigvis gode nyheter for det norske folkestyret.
Johan Jørgen Ugland har tidligere vært ordfører for Høyre i Grimstad. Håpet hans nå er at de ti millionene kan bidra til at de borgerlige partiene vinner valget neste høst. Konkret ønsker han at en ny regjering innfører lettelser på skatte— og avgiftsområdet, og at det legges bedre til rette for etablering og bevaring av arbeidsplasser her til lands.
Uglands gave til Høyre reiser en prinsipiell debatt. I dag mottar flere partier betydelige bidrag fra enkeltpersoner og organisasjoner. Ap får hvert år millionbeløp fra fagbevegelsen, mens næringslivet og enkeltpersoner gir verdifulle bidrag til Høyre. Denne typen støtte kolliderer med grunnleggende demokratiske prinsipper.
Én person, én stemme er ett slikt prinsipp. Alle borgere skal stille likt foran valglokalene, og beslutningene skal så fattes i de påfølgende folkevalgte organene. Problemet i denne sammenhengen oppstår når mektige aktører pumper store summer inn i et bestemt politisk parti for at dette skal kunne drive en mest mulig effektiv valgkamp. Slik at giverens kampsaker kan gjennomføres.
Hver gang denne debatten kommer opp, avviser alle partier som mottar gaver bestemt at deres politikk påvirkes av de økonomiske bidragene. Styrken i avvisningen har en tendens til å stige i takt med størrelsen på gavene det enkelte parti mottar. Men det ville være naivt å tro at en organisasjon, bedrift eller privatperson gir store summer til et politisk parti uten en hensikt. Bare det faktum at det oppstår en debatt om hvorvidt slike bidrag legger føringer på det enkelte partis politiske linje, bør være et tankekors for mottakeren. Enten giveren er en skipsreder eller arbeidstakerorganisasjon.