DAGENS LEDER: Ekteskapet mellom mann og kvinne er en flere tusen år gammel institusjon, og ekteskapet er et viktig fundament for stabilitet i siviliserte samfunn. Derfor er det forståelig at regjeringens forslag vekker reaksjoner.

Implikasjonene ved lovforslaget er også vidtrekkende i den forstand at det ikke bare regulerer samlivet mellom voksne personer. Barns livssituasjon vil påvirkes ved at loven gir lesbiske rett til assistert befruktning og homofile rett til å bli vurdert som adoptivforeldre.

I et liberalt rettssamfunn basert på individuelle rettigheter må lovgivningen bygge på to grunnleggende verdier. Den første er likebehandling av individer og respekt for den enkeltes valg; for eksempel at alle som velger en bestemt samlivsform skal ha samme rettigheter. Den andre verdien er at storsamfunnet faktisk skal kunne favorisere de samlivsformer som det mener fremmer stabilitet.

Vi mener den foreslåtte ekteskapsloven ivaretar disse viktige hensynene. Heterofile og homofile likebehandles, samtidig som samfunnet klart oppmuntrer mennesker til å inngå bindende forpliktelser.

Hva mener du? Si din mening!

Homofile har allerede i mange år hatt en mulighet til å regulere sine samliv ved hjelp av norsk lov. Homofilt partnerskap er for lengst akseptert i brede lag av samfunnet som en normal samlivsform. Mange som advarte mot partnerskapsloven i 1993, fremhever nå nettopp denne som et alternativ til en kjønnsnøytral ekteskapslov. Etter vår mening er det en naturlig sluttføring av en lang normaliseringsprosess når homofile par fullt ut gis de samme rettighetene som heterofile par.

En viktig forskjell mellom partnerskapsloven og den nye ekteskapsloven gjelder barn. Hensynet til de minste har vært et hovedargument fra motstanderne av den nye loven. Men allerede i dag vokser mange barn opp hos homofile foreldre. I den grad disse barna opplever nedsettende holdninger på grunn av de voksnes legning, må samfunnet gjøre sitt for å alminneliggjøre foreldrenes samlivsform. Ekteskapsloven vil kunne bidra til nettopp dette. Samtidig påhviler det hver enkelt av oss et ansvar for at de negative konsekvensene av den nye loven blir så få og begrensede som mulig.

Vi tror imidlertid at lovforslaget og den viktige samfunnsdebatten ville vært tjent med at regjeringen hadde hatt mindre hastverk med å få loven vedtatt. Utvalget av høringsinstanser, tidsfristene som har vært gitt, og tiden samfunnet har hatt til prøving og etterprøving av ulike argumenter, har ikke vært god nok.

Likevel tror vi også denne loven over tid vil bli akseptert som en naturlig del av vårt lovverk. Motstandere av banebrytende reformer i samfunnet har ofte brukt bred pensel når de har utmalt mulige konsekvenser. Nesten alltid har det vist seg at frykten var overdrevet. Slik tror vi også det vil gå med denne reformen.

Hva mener du? Si din mening!

Fædrelandsvennen mening i denne saken er i samsvar med flertallets oppfatning. Men i motsetning til en del av de som deler vårt syn, erkjenner vi at dette er en sak der det går an å komme til motsatt konklusjon uten å være bakstreversk eller homofob. Det er en viktig del av Fædrelandsvennens oppdrag å flagge en tydelig mening i denne saken. Det er også viktig at de som har et annet syn blir hørt og får tilgang til våre spalter i en sentral debatt der siste ord neppe er sagt.