I gårsdagens avis så vi hva pengene i praksis vil gå til: For en stor del nedbetaling av gjeld. Bare tre av de 30 kommunene på Agder har bestemt seg for å la pengene gå til gamle og syke. Totalt ser det ut til at 11 av landsdelens 45 ekstra millioner kommer de eldre til gode.
Både pleietrengende eldre med udekkede behov og deres pårørende har all grunn til å føle seg snytt. Regjeringen med statsministeren i spissen gjorde sitt beste for å fremstille pengene som en direkte styrking av eldreomsorgen. Våre fremste folkevalgte vet bedre enn noen andre at økte generelle rammer til kommunene vil bli brukt på ulike måter fra kommune til kommune. Det er da også poenget med det kommunale selvstyret.
Dersom regjeringen virkelig hadde ment at milliarden skulle gå til eldreomsorg alene, måtte pengene vært øremerket. I tillegg måtte det fulgt med klare signaler om at pengene blir «lange», slik at kommunene kan regne med at satsingen ikke bare gjelder for ett år. Det er ikke vanskelig å ha forståelse for lokalpolitikere som frykter at årets milliard bare blir en engangsutbetaling fordi regjeringen trenger positiv omtale etter mye kritikk.
Rett nok inkluderte regjeringens pakke også økte tilskuddssatser fra staten til utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. Det er vel og bra. Men det er langt fra nok til å fjerne inntrykket av en regjering som har forsøkt å selge et produkt uten innhold.
Kravene til eldreomsorgen er store. Behovene er mange. Det vil være naivt å tro på en slik sektor uten mangler. I årene fremover vil det dessuten bli stadig tøffere å møte utfordringene som flere pleietrengende mennesker medfører. Men nettopp i et slikt perspektiv påligger det våre fremste politikere et betydelig ansvar for ikke å skape falske forhåpninger for de mange som trenger mer hjelp enn de får i dag.