Skogbrannen i Froland i sommer ble Norges største i moderne tid. Det skyldtes ikke bare den kraftige vinden og den tørre skogbunnen. Evalueringene som nå begynner å komme viser klart at Froland ble offer for en gedigen systemsvikt i norsk krisehåndtering.
Stein Borgersen, distriktssjef for Agder heimevernsdistrikt, har levert en rapport fra storbrannen til fellesoperativt hovedkvarter. Her kommer det fram flere oppsiktsvekkende opplysninger. Blant annet at ingen innkalte Heimevernet på Agder for å delta i slukkingsarbeidet. Det var distriktssjefen selv som måtte ta initiativet. Borgersen påpeker i forlengelsen av dette en dramatisk mangel på samordning mellom de ulike aktørene som etter hvert deltok. Mannskapene fra henholdsvis politi, brannvesen, kommunen og HV manglet åpenbart en klar og koordinert ledelse. Dette ga seg blant annet utslag i at brannsjefens utsagn om at brannen var under kontroll, ble motsagt av HV-sjefen.
Froland-ordfører Sigmund Pedersen støttet i gårsdagens avis Borgersens kritikk. Den sindige lokalpolitikeren kaller den manglende innsatsen fra sentral hold «vanvittig». Pedersen måtte be om hjelp i aviser og på tv før justisministeren tok affære. Pedersen mener brannen kunne vært begrenset til en tredel av det omfang den til slutt fikk, hvis han hadde hatt myndighet til å be om helikoptre. På grunn av frykten for skyhøye regninger ble ikke helikoptrene bestilt før justisministeren lovet å betale.
Ingen kan forvente at alt skal fungere prikkfritt når en storbrann bryter løs. Men vi må kunne forvente at det offentlige har et kriseapparat klart, der en koordinerende autoritet på topp samordner de ulike instansene slik at den mest effektive hjelpen settes inn så raskt som mulig. Fraværet av dette ble en dyr lærdom for Froland.
I etterkant av brannen er det nedsatt et utvalg som skal lære av erfaringene fra i sommer. Skal dette arbeidet lykkes, må alle deltakende instanser – ikke minst de sentrale – innta en ydmyk holdning til alle de feil og mangler som ble avdekket i Froland.