I dag kan det bli avgjort. Styret for Norges idrettsforbundog olympiske ogparalympiske komite skal behandle spørsmålet om å arrangere de olympiske vinterlekene i Tromsø i 2018. Mye tyder på at idrettstyret kommer til å sette foten ned. Den meget ubehagelige rapporten som Det norske Veritas kom med i forrige uke om kostnadsutviklingen er mer enn nok for store deler av idretts-Norge.
Det er ingen tvil om at Norge som et av verdens rikeste land kan påta seg store idrettsarrangementer som også er kostnadskrevende. Vårt ettermæle som OL-arrangør på Lillehammer i 1994 er særdeles godt. Derfor lå det til rette for at Norge kunne søke og samtidig har et rimelig godt håp om at Tromsø fikk OLi 2018. Organisasjonen bak Tromsø 2018 kalkulerte katastrofalt feil. I stedet for en kostnadsramme på 9,5 milliarder for et OL i Tromsø kom Det norske Veritas frem til en samlet kostnad på 19.1 milliarder. Samtidig bes det om en statsgaranti på 28,6 milliarder.
Flerestore og sentrale idrettsforbund advarer nå mot å bruke så mye penger på et enkelt arrangement. Pengebruken vilkunne få konsekvenser for annen norsk idrett siden kulturministeren antyder at økte kostnader må dekkes innenfor de økonomiske rammer idretten normalt blir tildelt.
Mye tyder på at OL i Tromsø kommer til å koste mer enn det smaker. Og organisasjonen bak Tromsø 2018 har et betydelig problem med sin troverdighet på bakgrunn av det som har skjedd. Det skyldes ikke bare at det har vært mye utskifting i ledelsen. At den profesjonelle organisasjonen ikke har klart å beregne kostnadene bedre har bidratt til at mange, også idrettens egne organer, over en periode har støttet et arrangement med helt andre økonomiske dimensjoner enn de vi nå har kunnskap om og kjennskap til. Noen føler seg faktisk ført bak lyset.
Et olympisk mesterskap er ikke et arrangement for Nord-Norge. Det er et nasjonalt løft, slik det var i 1952 og i 1994 . OL er en nasjonal dugnad og et arrangement der vi som nasjon bare lykkes gjennom helhjertet oppslutning fra hele idretts-Norge, fra politikerne og ikke minst fra folket. Den fundamentale og avgjørende støtten mangler nå. Derfor har idrettstyret ikke noe annet valg i dag enn å si foreløpig nei.