Innfallsvinklene er mange. Hvem som er der, hva det brukes til, og hvordan det eventuelt kan misbrukes. Mobbehistorier er en gjenganger. Da Benazir Bhutto ble drept i julen, og hennes 19 år gamle sønn overtok, var hans facebook-aktiviteter noe av det første journalistene kastet seg over.

Oppmerksomheten i mediene har sine gode grunner. I september 2007 hadde facebook over 720 000 norske brukere. Men facebook er langt fra det eneste nettsamfunnet som er populært. Nettby, Biip, Blink, HamarUngdom, Deiligst og World of Warcraft har alle over 100 000 norske brukere. YouTube, MySpace, Me, Fettnerd, MSN, og Backstage er andre populære steder. De fleste bruker to eller flere.

Forskning fra tidlig på nyåret i fjor viste at omtrent én million nordmenn var innom et nettsamfunn en eller flere ganger i uken. Og det var før facebook fikk sitt gjennombrudd i Norge. I 2007 så vi en norsk eksplosjon i nettstedets popularitet. Norge er i dag nummer 4 (etter Australia, Tyrkia og Sverige) i antall facebook-brukere — dersom en ser bort fra USA, Storbritannia og Canada.

Fra sin spede begynnelse i 2004, vokste nettstedet til 5 millioner i 2005. 11. september 2006 ble det åpnet opp for alle. I løpet av 2006 fikk facebook over 10 millioner brukere - og i februar 2008 regner man med mer enn 61 millioner brukere verden over. Daglig kommer over 250 000 nye brukere til. Siden var i 2007 den sjette mest besøkte, og den aller viktigste i forhold til å dele bilder med andre.

Hva er det så som er så spesielt med facebook? Brukervennlighet er ett stikkord, samt at det inngir tillit ved at de fleste fremstår med fullt navn, og som oftest bilde. Det er lett å spore opp gamle venner og bygge nettverket på reelle venner fra forskjellige sammenhenger. Kikkerbehovet er nok også en vesentlig grunn for suksessen ved at man kan se bilder og videoer fra vennene, lese andres kommentarer på «veggen» og så videre.

Dette har gjort sitt til at facebook ikke bare er et nettsamfunn for de unge, men også eldre tar det i bruk. I Norge er de over 24 år den raskest voksende brukergruppen. Noen har facebook som sitt eneste sted på nettet. Der har man alt man behøver, også mulighet for å sende elektroniske meldinger til sine kjente. Nettsamfunn er rett og slett blitt et sentralt ledd i den nye medievirkeligheten vår.

En undersøkelse foretatt i 16 land, inkludert USA, viser at aldersgruppen 8-24 år har i gjennomsnitt 94 kontakter på mobilen, 78 IM-kontakter og 86 venner i nettsamfunn. Trenden går fra massemedier til personlige medier, fra å være passive konsumenter til å være aktive deltakere, fra å være tekstorientert til å bli multimediale, fra å bruke mediene innimellom, til alltid å «ære på nett. Nettsamfunnene binder sammen nettavisen, nettbutikken, e-posten, videoer, tv-en, blogger, chatting og «instant messaging» (IM), fotoalbumet vårt og mobilen vår.

Næringslivet har for lengst sett mulighetene. Hennes & Mauritz og Ernst og Young har etablert seg på facebook. Det 3D-animerte nettsamfunnet SecondLife har store multinasjonale selskaper som Toyota, Nissan, IBM, BBC, Adidas, Reebok og Intel som deltakere, og Sverige fikk stor oppmerksomhet da de etablerte en virtuell ambassade på dette nettstedet. Trenden er å gå bort fra enveiskommunikasjon til kundene, og over til brukervennlige og interaktive nettsamfunn.

Men hvordan kan facebook og andre nettsamfunn være farlige? En stor bekymring er for eksempel frykten for at private opplysninger, og bilder, blir solgt videre eller brukt av andre uten samtykke fra den enkelte. Det har også forekommet flere tilfeller av sikkerhetsglipper, der uvedkommende har fått tilgang til sensitive privatopplysninger.

Det er viktig å være oppmerksom på slike farer. Ikke minst for foreldre som bør følge med på hva barna legger ut om seg selv. Foreldre tror ofte de har god kontroll med hva barna deres gjør på nettet. I realiteten har de ikke det. 8 av 10 barn mellom 9 og 16 år ønsker ikke å snakke med voksne om ubehageligheter de opplever mens de er på nett. Forskning fra England viser at nesten 60 prosent i denne aldersgruppen har sett porno på nettet, 30 prosent har sett voldelig innhold, blitt mobbet, mottatt seksuelle kommentarer eller blitt tilsendt seksuelt materiale.

2007 var året da facebook ble et viktig tema. «Jeg så bildene på facebook» og lignende kunne man ofte høre. Jeg mener facebook og andre nettsamfunn er en suksess, og vil fortsette å være det. Facebook har truffet en nerve, et behov for å bli sett, for å se, og for å knytte nærmere bånd til hverandre på nettet, i en hverdag der tette og nære ansikt-til-ansikt relasjoner blir sjeldnere og sjeldnere. Dessuten har tunge markedskrefter sett suksessen, på godt og vondt, og er villig til å spytte inn penger slik at det blir muligheter til videreutvikling. Det er flest unge som blir hektet, men også middelaldrende og eldre.

I større og større grad ordner man sine liv, og lever sine liv, på nettet. Det behøver ikke være negativt. Man kan da også få større muligheter til å delta aktivt i livet utenfor nettet. Tankekorset blir jo da at dette kan føre til et stort digitalt skille mellom de som behersker teknikken og de som ikke gjør det, for ikke å snakke om de som av økonomiske eller andre årsaker blir holdt utenfor.

Nettsamfunn er kommet for å bli. I likhet med andre nye medier som har sett dagens lys opp gjennom historien, blir de ofte møtt med en viss skepsis. En sunn skepsis er alltid god å ha, så sant man ikke skyller babyen ut med badevannet. Dersom en også har mulighet for å tilpasse seg, kan en få øynene opp for de uante mulighetene som ofte ligger i slike nyvinninger.

Øyvind Økland

Høyskolelektor

Mediehøgskolen Gimlekollen