Det var et samlet KrF som søndag avsluttet sitt landsmøte i Trondheim. I alle fall hva gjelder innholdet i de politiske kampsakene. Det eneste lille spenningsmomentet var knyttet til hvor stort flertallet for å fjerne bekjennelsesparagrafen skulle bli. Men hvorvidt tillitsvalgte i partiet også i fremtiden måtte være bekjennende kristne, opptok ikke mange utenfor landsmøtesalen. KrF står også samlet i sitt ønske om å bli kvitt den rødgrønne regjeringen. Erfaringene fra valgkampen i 2009 har skremt mange. Daværende partileder Dagfinn Høybråten var så kategorisk i sin avvisning av Frp, at det var uvisst om en stemme til KrF egentlig var en stemme på fire nye år med Jens Stoltenberg.

Uklarheten bidro til at partiets tillitsvalgte ikke fikk ro til å snakke om politiske saker når de møtte velgerne. Og dermed til et rekorddårlig valgresultat på 5,5 prosent.

VidarUdjus_NETT.png

Knut Arild Hareide erkjente dette i sin landsmøtetale torsdag ved å si at «Vi har valgt en tydeligere strategi i 2013 enn i 2009». Og det er nå et samlet parti som står bak strategien om at KrF skal bidra til en ikke-sosialistisk regjering.Men så er det stopp. For når man spør KrF-ere hva det innebærer, får man like mange svar som det er teoretiske muligheter.

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad tilhører dem som har et genuint ønske om å forsøke å få til en bred, borgerlig regjering der også Frp er med. Han mener arbeidet i Stortinget og komiteene der viser at Frp er mulig å samarbeide med, på daglig basis.

Men fortsatt sitter frykten for Frp dypt hos mange andre. I en pause under landsmøtet sukket en KrF-ordfører fra en annen del av landet oppgitt over et mulig regjeringssamarbeid med Siv Jensens parti: «Vi er jo ikke selvmordskandidater heller».

Mellom slike ytterpunkter forsøker Knut Arild Hareide å manøvrere. Han har en vanskelig jobb. Og veier sine ord på gullvekt. Mange av hans partifeller merket seg at Hareide valgte litt andre ord i sin landsmøtetale enn han har gjort tidligere. Før har han omtalt et regjeringssamarbeid med Frp er «lite sannsynlig». På landsmøtet ble dette til «lite realistisk». Hareide og KrFs problem er at de heller ikke klarer å peke på et realistisk alternativ. Partiets foretrukne løsning er en regjering bestående av KrF, Høyre og Venstre. Men de tre partiene vil være avhengige av støtte fra Frp. Og er det noe som er sikkert, er det at Frp ikke en gang til vil tillate en borgerlig regjering uten at Frp selv er med.

Samtidig er lysten på makt stor. Etter åtte år utenfor regjeringskontorene, vil KrF inn. Hareide høstet varm applaus fra landsmøtet da han slo fast at «Våre største seire har vi fått i regjering. Og nå er det tid for nye seire.» Men i løpet av det fire dager lange landsmøtet klarte ingen å peke på en realistisk vei til Kongens bord. «Ja, nå vet jeg hva jeg vil», heter det i en barnesang. KrF vet bare ikke hvordan de skal få det til.