Gjennomføres de fem planlagte byggetrinnene, vil det gi 20.000 kvadratmeter kontorarealer i nær tilknytning til den nye og flotte høyskolecampusen på Gimlemoen. Investeringer på 300 millioner kroner skal skape rammen rundt et miljø hvor ideer fra det akademiske liv kan forvandles til salgbare produkter og klingende mynt.Vi applauderer formålet. I motsetning til de fleste andre land i den industrialiserte verden, har Norge svake tradisjoner for å kommersialisere det som foregår i akademiske institusjoner. Det har helt sikkert kostet nasjonen mye, også i form av tapte midler som kunne ha blitt pløyd tilbake til ny, produktiv forskning og utvikling.Samtidig vil vi mane til realisme. Agder har drøyt 250.000 innbyggere. I Grimstad er det allerede et blomstrende miljø av den typen man nå vil skape på Gimlemoen. Og Grimstad, inkludert høyskolens avdeling der, har fått solid drahjelp av tunge kapitalkrefter som Ericsson, Ugland og Telenor.I Kristiansand hevdes det at de to kunnskapsparkene ikke skal konkurrere, men komplettere hverandre. Mulig det. Men vi kan ikke fri oss fra tanken om at det er rikere tilgang på kommersialiserbare ideer i teknologimiljøet i Grimstad enn i det mer samfunnsfagorienterte miljøet i Kristiansand. To små fylker eller to mellomstore byer i den samme regionen må ikke konkurrere hverandre til døde denne gangen, men heller finne sin arbeidsdeling og dimensjonering.Når det gjelder pengebruk, vil vi ta sterkere i. Vårt ærend i så henseende er todelt: For det første trenger assosiasjonene til Sørlandshallen seg på. Et prosjekt som i sin tid ble presentert med de beste hensikter, nærmest som en absolutt nødvendighet for landsdelen. At byggverket står ubenyttet i lange perioder av året, selv så lenge etter innvielsen, er ille nok. Verre er det at Kristiansands innbyggere er tvunget til å betale den tosifrede millionregningen som manglende forrentning av kommunale investeringer medfører. La det være klart allerede nå: Kristiansand Kunnskapspark er et prosjekt med betydelig, forretningsmessig risiko. Følgelig er det en oppgave for det profesjonelle næringslivet, ikke for politikere og byråkrater med skattekroner å forvalte.For det andre vil vi advare mot ukritisk bruk av den formidable pengebingen som Kompetansefondet for Vest-Agder ble da eierstriden i VAE fant sin lykkelige løsning. Skal Høgskolen i Agder oppnå status som universitet, er det HiA selv som skal veies og forhåpentligvis finnes tung nok, ikke det som skjer rundt og utenfor høyskolen. Derfor må den delen av kompetansefondet som skal settes inn for å skaffe landsdelen et universitet, ikke brukes til formål som bare har perifer effekt på dagens høyskole. Et levedyktig og kommersielt orientert miljø tett opp til campusen er vel og bra, men nå gjelder det å holde fokus: Det er HiA selv som trenger hjelp.