Desto større grunn er det til å notere med tilfredshet at næringslivets folk har klart å bli enige om å slå sammen NHO-foreningene i de to Agder-fylkene til én. Den formelle samlingsseremonien fant sted for noen dager siden, uten stor pomp og prakt. En enkel, men verdig markering av at man endelig hadde fått til noe som inntil for kort tid siden var utenkelig.Både for næringsliv og annen skapende virksomhet har fylkesgrensen på Agder i lang tid fortonet seg som den mest meningsløse streken på noe kart. For næringslivet har den ikke hatt noen annen funksjon enn å skape ugreie, plunder og heft. Her må man forholde seg til to administrative vesener, to fylkeskommuner som ikke nødvendigvis går i takt og kan ha ulike interesser å ivareta.Selv om NHO klarte å finne sammen — til slutt - så har ikke samlingsprosessen vært noen parademarsj for næringslivets folk heller. Flere ganger var det like før man var i mål med en samling. Så strandet fusjoneringen på et nei. Begge gangene fra Aust-Agder. Først da man viste vilje og evne til å hogge over den gordiske knuten, som gjennom alle år har ligget som en mare over samarbeidet på Agder, løsnet det. Man ble enige om å legge hovedkontoret til Arendal.Det var grepet som skulle til. Ikke bare i ord, men i konkret handling måtte man vise at Vest-Agder og Kristiansand «ikke skal ha alt». For medlemmen i NHO Agder - de store og de små bedrifter rundt om i landsdelen - spiller det ingen rolle om hovedkontoret ligger her eller der. Telefon, fax og internett har forlengst opphevet den betydningen. Det har pragmatikerne i næringslivet innsett og tatt konsekvensene av.For NHO Agder betyr samlingen at næringslivet i landsdelen kan snakke med én stemme. Ventelig vil det ligge større tyngde i meninger og synspunkter som kommer fra én aktør enn om Aust-Agder NHO og Vest-Agder NHO kom med hver sin ytring. En annen effekt av samlingen er nok at foreningen oppnår bedre utnyttelse av egne ressurser, og blir en mer effektiv organisasjon for sine medlemmer.Når næringslivet klarer å samordne sine interesser, bør det legge et ekstra press på det politiske system å ordne opp i sitt bo, og få fortgang i prosessen mot ett Agder. Nåværende statsminister Kjell Magne Bondevik lovet i sin forrige regjeringsperiode å stille penger til en rask utredning om fordeler og ulemper ved en samling på Agder. Og før det kom Kjell Opset, som kommunalminister, med samme løftet. Det eneste som har skjedd i mellomtiden er at vi har fått nye hauger med nye utredninger og tilsvarende mange ord. De konkrete handlinger glimrer fortsatt med sitt fravær.De to fylkesordførerne fra KrF bør ta en prat med Bondevik igjen, for innspill for å komme videre - og over i en handlingsfase.