Når assisterende rådmann i Vest-Agder fylkeskommune, Torgeir Grosaas, kan få sin kollega i Aust-Agder, John G. Bergh, med å mene dette, er saken om Agders samling brakt et langt skritt videre. For det står ikke til å nekte at mye av motstanden mot politisk fusjon på Agder har hatt sitt ideologiske feste nettopp på Fløyheia i Arendal, der fylkesadministrasjonen i Aust-Agder holder hus.Nå skal det riktignok sies at motstanden mot mer fornuftige administrative arrangementer fra det østre agderfylkets side mer har hatt vært drevet av politikere enn byråkrater. Derfor venter vi med spenning på hvordan miljøene rundt Aust-Agder arbeiderparti og Arendal Høyre vil reagere på at deres egen assisterende fylkesrådmann har brakt bud om at arbeidsforholdene og beslutningsrutinene snart kan bli andre enn dagens på Fylkeshuset i Arendal. For mange i Aust-Agder arbeiderparti står det om politiske verv og økonomiske bein, mens det for Arendal Høyre står om æren.Prosessen fram mot det dokument som nå er lagt på bordet, har vært underlig. Poenget med å trekke Telemark med i utredningen har selvfølgelig vært arendalittenes forkjælte idé om at deres by kunne bli hovedstad i en superregion som omfattet nettopp Telemark og de to Agder-fylkene. Allerede er raskt blikk på kartet og noen enkle betraktninger om hvor befolkningstyngdepunktene ligger og orienteringsretningene går, burde imidlertid ha fortalt at en slik idé er like virkelighetsfjern som den andre har målbåret om at Rogaland skulle la seg styre fra Kristiansand.Men derfor måtte prosessen med Telemark kjøres som et pliktløp med den ene hensikt å demonstrere for dem av aust-egdene som må ha det inn med teskjeer, at ideen med Telemark virkelig var helt urealistisk. Så skulle den saken i alle fall være ute av verden. Nå gjenstår bare det like enkle som ugjendrivelige faktum at vi på Agder gjennom nærings— og bosettingsutviklingen i etterkrigstiden har utviklet et praktisk hopehav i Agderbyen som nå også søker sine politiske og institusjonelle rammer. Den gamle fylkesgrensen skjærer rett gjennom det mest vitale stykke av landsdelen til skade for fortsatt utvikling og et enda bedre regionalt samkvem.Det mest spennende er derfor i og for seg ikke de mange lokale reaksjonene som nå kommer på fylkesbyråkratenes rapport, det virkelig avgjørende blir hvordan den nye regjeringen vil evne å ta i tu med et saksfelt som den forrige regjeringen ikke mestret å løse. Statsrådene Jørgen Kosmo og Sylvia Brustad frontkolliderte med hverandre i spørsmålet om hvordan det geografiske styringssystemet skulle organiseres med eneste resultat at fylkeskommunen ble gjort enda litt sjabrere enn den allerede var. Det hadde slik sett vært mer humant å sende den over i evigheten.Høyres ideologiske visjon er tonivåforvaltning, altså et Norge uten regionale mellomnivåer. Det er en modell som bare kan lykkes om regjeringen først makter å redusere antall kommuner dramatisk. Uten færre, større og mer handlekraftige kommuner vil vi også fremover måtte leve med trenivåforvaltning. Dette er den nye kommunal- og regionalministeren, Erna Solbergs, utfordring. En utfordring hun kan invitere sin statsrådskollega, Victor D. Norman, til å hjelpe seg med. Han kan om nødvendig også hjelpe henne med å få et nytt Agder-fylke på plass. Norman var i sin tid, sammen med denne avis' tidligere politiske redaktør, sekretær for utredningen» Felles mål for Agder» som dannet grunnlag for opprettelsen av Agderrådet. Oppspillet fra Grosaas og Bergh bør Norman derfor vite å ta på hel volley.