Da eierstriden fant sin løsning, bidro samtlige kommuner i Vest-Agder med til sammen 15 prosent av aksjene i VAE. De ble siden innløst mot aksjer i Agder Energi, som så ble avtalt solgt til Statkraft. Dermed fremkom den konkrete verdien på eierposten. Hele 767 millioner kroner lyder den på. En sum så stor at den årlige avkastningen virkelig kan bidra til fondets formål: Å bedre levekårene i landsdelen gjennom fremtidsrettet kompetansebygging.Nå vil imidlertid Finansdepartementet at Sørlandets Kompetansefond skal betale skatt av en teoretisk beregnet aksjegevinst. Kravet ligger i størrelsesorden 100-120 millioner kroner, en sum som vil svekke fondet merkbart. Til grunn for departementets holdning ligger en ren formalitet: Det var representantskapet i VAE som fattet beslutningen om å donere aksjer til kompetansefondet. Hadde tilsvarende vedtak blitt fattet i hver enkelt kommune, ville det ikke ha utløst noe skattekrav. Slik er visstnok lovens bokstav.Denne avis fulgte eierstriden i VAE tett, da den gikk inn i sin avgjørende fase vinteren og våren 2000. Vi så at det ble utvist politisk kreativitet og djervhet da det virkelig trengtes. Og vi kan sannelig bevitne at det var kommunene og deres demokratisk valgte representanter som jobbet seg fram til løsningen. At representantskapet i VAE tidvis var rammen for forhandlingene, endrer ikke på dette faktum.Sett i ettertid var imidlertid ett moment fraværende: Skatteplanleggingen. Målet var å eliminere et vondt problem av landsdelspolitisk karakter, ikke å tenke på finurlige skattebestemmelser.Det må Finansdepartementet ta hensyn til når det tolker lovens ånd, ikke bare dens bokstav. Vi ser nemlig skattekravet mot Sørlandets Kompetansefond som helt urimelig. Men ennå kan departementets politiske ledelse gripe inn og hindre et vedtak som aldri vil møte fnugg av forståelse på Agder. Tvert i mot — å berøve kompetansefondet for over 100 millioner kroner vil kun skape bitterhet mot sentrale myndigheter.Vi har sett at finansministeren kan når han vil. Nylig skar Per Kristian Foss gjennom og innvilget skatteamnesti til privatetterforsker Tore Sandberg. Sandberg hadde fått en erkjentlighetsgave på 1,1 millioner kroner fra opprinnelig drapsdømte, senere frikjente Per Liland. At Lilands sak kom opp på nytt, skyldtes ene og alene Tore Sandbergs innsats.Vi oppfordrer finansministeren på det sterkeste til å ville her også.