Det var nok en del som trakk på smilebåndet da venstrepolitiker Dag Vige i 2006 ble kalt Kristiansands første klimaflyktning.Vige hadde i flere år hatt sjøen stående opp mot hytteveggen i Randesund og ville jekke hytta opp tretti centimeter. Ni år senere kan vi konstatere at Vige var forut for sin tid. Når norske kommuner skal lage nye reguleringsplaner, forutsetter de at det ikke bygges lavere enn tre meter over havflaten.

Samtidig som politikere og byråkrater i Paris sitter sammen for å snakke om togradersmålet, polsmelting og tørke, har lokale myndigheter brukt tid og krefter på hvordan det nye klimaet best skal møtes. For en kommune som Kristiansand handler det om tre store utfordringer: Havstigning, sterk vind og mye nedbør på kort tid.

Måtte evakuere sykehuset

Det siste fikk vi et godt eksempel på da deler av Sørlandet sykehus måtte evakueres etter et regnskyll som ga 37 millimeter nedbør på seks timer. En stengt sluk og overvann fra et tjern i nærheten av sykehuset tok en annen vei enn det som var vanlig og plutselig piplet det inn gjennom dørene til akuttavdelingen.

Her inspiserer teknisk direktør Per Torgersen og administrerende direktør Jan-Roger Olsen skadene treningssenteret ved Sørlandet sykehus ble påført under flommen. Foto: Tore André Baardsen

Det samme skjedde da Flekkerøytunnellen måtte stenges på grunn av overvann. Bekken på Møvik-sida hadde funnet et nytt leie — vannet endte opp i tunellbunnen.Det gikk heldigvis ikke liv tapt i forbindelse med de to episodene, men det satte fart i den lokale kriseplanleggingen. Kristiansand kommune måtte plutselig finne ut av hvordan den skulle håndtere situasjonen dersom Flekkerøya skulle bli isolert fra fastlandet nok en gang - og kanskje for en lengre periode. Skulle det samme skje igjen, vil for eksempel veivesenet være ansvarlig for å sette inn en midlertidig ferje på strekningen mellom øya og fastlandet.

Vann i garasjene

Det er ikke bare institusjoner og infrastruktur som berøres av ekstremværet som dukker opp i landsdelen hyppigere enn før. En ansatt i kommunen fortalte meg tidligere denne uka at man allerede ved høyvann vurderer om man kan fortsette å drive en barnehage på Mosby som ligger tett på Otra. I noen av leilighetene som ligger langs den samme elva skal utbyggere ha tatt høyde for at det kan komme vann inn i garasjene i forbindelse med ekstremvær.

Det gikk heldigvis ikke liv tapt i forbindelse med de to episodene, men det satte fart i den lokale kriseplanleggingen.

Ekstremt vær gir ny lærdom. Offentlige og halvoffentlige myndigheter og institusjoner jobber kontinuerlig med å utvikle risiko- og sikkerhetsanalysene sine. Og nå retter de pekefingeren mot oss.

Ta en titt i hagen. Kikk nøye på panelet på husveggen.

Kanskje har du enebolig? Litt hage med et par støttemurer?

Det er bare å ta på seg arbeidsdressen og hente fram malerkosten. Samtidig som den globale temperaturen har steget, har været her på Sørlandet blitt våtere og villere. I Kristiansand kommune har de observert at tilfeller av ekstremvær(mye nedbør på kort tid, sterk vind, stormflo) har steget med fire hundre prosent i løpet av noen år.

Ta en titt i hagen. Kikk nøye på panelet på husveggen. Murer som blir utsatt for større vannmengder, tele og store temperatursvingninger skal vedlikeholdes. Mer og kraftigere regn betyr mer råte i treverket rundt huset. Det betyr hyppigere maling.

Stormflo og kraftig nedbør

Fredag 16. oktober 1987 var jeg i ferd med å avslutte arbeidsdagen med en nyhetsoppsummering på gamle, ærverdige Radio Sør. Det hadde regnet og blåst kraftig hele dagen og da jeg kom ut av studio kikket redaktør Ragnar Udjus opp fra brillene og sa på sin lett avslepne grimstaddialekt «Du. Æ tror mi må komme oss ud å dekke uveret».

Hva skjer når orkanen setter kurs mot Sørlandet?

«Uveret» var et fasinerende syn for en ung reporter. Stormflo og kraftig nedbør gjorde Otra både stor og sterk. Trær knakk og Varoddbroa sto og svaiet i den kraftige vinden. Den var en dag som ble snakket om i årevis.

Les også: Hva er togradersmålet?

I dag, nesten 30 år senere, er sikkerhetsansvarlige rundt om i kommuner og fylker bekymret for hva som skjer når uværet treffer oss igjen. To orkaner har passert rett sør for Norge. Den siste jog gjennom Danmark og deler av Sverige for et par uker siden. Vind i orkan styrke er noe vi bare har kjent på ved sporadiske tilfeller langs sørlandskysten. Da orkanen Gudrun fòr over Nord-Europa og Skandinavia i 2005 førte det til oversvømmelser - blant annet i Mandal og Oslo hvor deler av Aker brygge ble stående under vann. Det var likevel ingenting mot ringvirkningene i Sverige. Over 100.000 mennesker mistet strømmen. En fjerdedel av disse fikk den ikke tilbake i løpet av de to neste ukene. 17 mennesker mistet livet.

Hva skjer når orkanen setter kurs mot Sørlandet?

Havstigning er en av de store klimatruslene

Er mønetaksteinene spikret fast? Er trampoline og hagemøbler tatt inn for vinteren? Det verste scenariet de sikkerhetsansvarlige ser for seg er hustak som rives av og byggestillas som detter i bakken. Kristiansand kommune deltar i et EU-prosjekt som har som formål å øke byers evne til å stå i mot og gjenopprette normal samfunnsfunksjon i forbindelse med ekstremvær.

Sammen med representanter fra byer som Roma, Glasgow og Bristol deler man erfaringer og snakker seg fram til hva som er gode løsninger når ekstremværet rammer. Det underliggende budskapet er klart og tydelig: Den viktigste suksessfaktoren er å gjøre hver enkelt borger best mulig forberedt.

Det kan fort vise seg at de tretti centimeterne Dag Vige jekket opp hytta ikke er nok - i det lange løp. Havstigning er en av de store klimatruslene for utsatte øygrupper med lav takhøyde. Også her i landsdelen ser man på det stigende havnivået med argusøyne. Rapporten «Sea Level Change for Norway- Past and Present Observations and Projections to 2100», viser flere mulige utviklinger for kystbyene i Norge.

Klimatoppmøtet i Paris

Dag Vige var fremsynt da han jekket opp hytta i nåløyet i 2006. Foto: Trygve Skramstad

Hvis politikerne i Paris finner fram pennene og blir enige om å foreta drastiske utslippskutt allerede fra 2020, vil Kristiansand sannsynligvis slippe unna med en stigning i havnivået på rundt 20 centimeter fram mot neste århundre. Hvis utslippene fortsetter som nå vil havnivået stige med oppimot 90 centimeter. Det vil føre til at 1527 boliger i Sørlandets største by vil bli berørt av den økte vannstanden.Da er det flere enn venstrepolitikeren som må finne fram jekken...