Rekordmange gamle folk blir foreldre. Gamle og gamle, men tallene sier at flere tusen norske mødre over 40 blir mor for første gang. Hittil har vi trodd at kvinner var alene om biologiske klokker som tikker ubønnhørlig mot dårligere fruktbarhet. Mens mannen — han var viril og sterk i leveransene helt til gravens rand. Nå vet vi at begge foreldrenes alder og helse er viktig for avkommet, og at det er best at både mor og far er unge.

Når jeg sitter her med tre tomme soverom i et stille hus, kjenner jeg at jeg skulle vært så mye klokere mens barna ennå bodde hjemme.

Når jeg sitter her med tre tomme soverom i et stille hus, kjenner jeg at jeg skulle vært så mye klokere mens barna ennå bodde hjemme. Mer tålmodig. Mer leken. Mer nysgjerrig på deres perspektiver.

Matkjedenes skolestarttilbud

Elisabeth Sørbøe Aarsæther Foto: Privat

På autopilot sveiper jeg matkjedenes skolestarttilbud på yoghurt og salami. Men jeg trenger ikke salami lenger! Det treffer meg som en boksehanske i magen, at de som jeg alltid løp etter med matpakke, ikke lenger bor hjemme. Å, sjølplaging, kom til meg!

Hva skulle jeg gjort bedre? Tatt mer del i leken deres, kanskje, der har jeg et par minuspoeng. Men jeg vet ikke om barna mine hadde vært bedre mennesker om jeg hadde vært en Vibeke Sæther-type, som kledde seg ut og lekte at hun var en sol, slik vi var vant til fra Barne-TV da jeg var liten. Selv ble jeg bare flau da jeg var barn, over voksne som liksom ville være små igjen. Jeg synes det var greiere at de voksne var voksne.

Det betyr at svært mange flere nå enn før vinker farvel til foreldrehjemmet for å flytte langt av gårde.

Statistisk sentralbyrå melder av hver tredje person mellom 19 og 24 år studerer, mot hver åttende på 1990-tallet. Det betyr at svært mange flere nå enn før vinker farvel til foreldrehjemmet for å flytte langt av gårde.

Barns dom over foreldreskapet

Det er vanskelig å verne seg mot voksne barns blikk. Christina Five skriver nådeløst om hvordan hun savnet politikermoren sin da hun var liten. En annen politikerdatter, Oda Faremo, har andre perspektiver på sin barndom som fra utsiden så ganske lik ut. Man kan ikke forsvare seg mot sine barns dom over foreldreskapet. Det er subjektivt, og vil for alltid bli det.

I artikler for nybakte foreldre, smiler ungen tannløst mot deg. Mine unger (og alle andre unger jeg kjenner også!), har vært noen sutrepaver. Ikke hele tiden, men alle har hatt det for seg at det beste er å henge på foreldrenes hofte. Ble de satt ned på gulvet, var det fort knirking. Det var til å bli sprø av, og det var deilig når de sov. Når jeg da kikket ned i sengen, ble jeg overveldet av ømhet og fikk straks dårlig samvittighet fordi jeg ikke nøt alle våkne timer sammen med dem.

Ble de satt ned på gulvet, var det fort knirking. Det var til å bli sprø av, og det var deilig når de sov.

Med alder, kommer gjerne også klokskap. Ergo er det lett å tenke at det er best for barna at foreldrene er i den eldre enden av skalaen. I et slikt perspektiv har man en ypperlig anledning til å plage seg selv, dersom man fikk barn i tyveårene. Da var man håpløst umoden, sett i ettertid.

Men evolusjonen har neppe laget oss slik at vi er best med unger etter at vi har hatt dem. At når de flytter hjemmefra, da er vi blitt tålmodige og kloke foreldre. Det er helt ulogisk! Det er mer enn mulig at de unge foreldrene rett og slett er gode nok.

Opprettholder usikkerhet

Men hvis alle tror man er god nok, da slår man bunnen ut av en hel industri. Å selge usikkerhet, og opprettholde denne, må være verdens beste forretningsidé. Det er mer enn nok å ta av i blogger, diskusjonsfora og artikler om svangerskap, barn og foreldreliv. Hensikten er åpenbart å dele og støtte, men resultatet kan meget vel bli at man opprettholder usikkerhet. Og trangen til å oppsøke og opprettholde usikkerheten, er ikke til å kimse av.

De er sunne og sterke ungdommer som vil ta seg frem i verden. Det går rett og slett helt greit!

Så her må vi gå rett på fasit: Hva er det jeg og andre foreldre ser, vi som fikk unger da kroppen var mest produktiv, men ikke var helt utviklet i klokskap? Jo, at de klarer seg godt, de fleste barna som flytter ut denne høsten. De er sunne og sterke ungdommer som vil ta seg frem i verden. Det går rett og slett helt greit!

Likevel vil jeg låne oppmerksomhet til utdraget fra «Hverdag» av Louis Jacoby, akkurat nå i august. Hans budskap til foreldre er evig sannhet:

Du er kysten som de engang seiler fra.

Si meg: hvem er stor og hvem er liten da?

når fremtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda'n blir til sønda',

du ber en stille bønn daom at unga ikke våkner klokka fem.

Men Vårherre kan'ke loveat du skal kunne sove

når to små kommer inn med morraklem

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå.

En gang vil du savne slitet,

da er det for sent å vite

det er du som gjør din dag og tinning grå.

Tidligere fredagskommentarer signert Elisabeth Aarsæther: