Kundene i disse områdene får dermed høyere nettleie, men med minimale fordeler. De er det storsamfunnet som får. Nettleien kan enkelt harmoniseres dersom ulik nettleie er problematisk, det er bare snakk om politisk vilje. Regjeringens forslag til statsbudsjett var i så måte et skritt i feil retning.

KS Bedrift organiserer 500 bedrifter i offentlig sektor, hvorav 90 i energisektoren. Vi har i lang tid ønsket oss en styrking av utjevningsordningen for nettariffene. Dette kan skje over statsbudsjettet, et fond eller en felles nasjonal nettleie, også kalt en «Norgestariff». Vi ser at en rekke Stortingspolitikere ønsker tiltak for å fordele nettleien mer rettferdig, men det er foreløpig ingen som har fulgt opp med konkrete handlinger. I forslaget til statsbudsjett ble i stedet en utjevningsordning for de i landet med høyest nettleie foreslått redusert til nesten null.Dette er definitivt ikke et skritt i riktig retning.

Ledelsesmessig skille

Regjeringens svar på utfordringen med store forskjeller i nettleie, er lovforslaget om å innføre krav til ny organisering av nettselskapene. Forslaget går ut på å innføre et ledelsesmessig skille i everkene. Dette vil i stedet for dagens effektive drift, føre til mer byråkrati med tilhørende høyere kostnader for selskapene, og dermed høyere tariffer. Grunnen er at ulike virksomheter i energiselskapene må organiseres som egne selskaper og for nettvirksomheten må man ansette en fullstendig ny ledelse. Dette er mer byråkratiserende enn hva selv EU har som krav til sine medlemsland på området. Her gjelder unntaksregelen for selskaper med færre enn 100.000 kunder. Og det gjelder mange selskaper, bare i Tyskland snakker vi om flere hundre selskaper. I tillegg kommer blant annet Sverige og Østerrike som også har mange lokale energiselskaper.

Disse særnorske kravene vil gi:

• Økte kostnader for selskaper og kunder.

• Sentralisering av kompetansearbeidsplasser, redusert sysselsetting og næringsutvikling i distriktene.

• Dårligere forsyningssikkerhet.

• Svekket konkurranse i strømmarkedet.

• Overoppfyllelse av EU-krav, med påfølgende dårligere konkurransevilkår for norsk energiforsyning.

Store forskjeller i nettleien

Vi anser at regjeringens egentlige mål er å få færre nettselskaper, ikke en likere nettariff over det ganske land. Faktum er at sammenslåing av selskaper til større enheter fortsatt vil gi store forskjeller i nettleien mellom de nye selskapene. Selv om fusjoner vil gi likere tariffer innenfor regioner og noe lavere tariffer for noen, er det ingen automatikk i at et nettselskap med flere kunder har lavere nettleie enn et nettselskap i mer grisgrendte strøk. Forbrukerne hos Sykkylven Energi har i dag faktisk lavere nettleie enn de som bor i Ålesund. Hele Vestlandet må trolig fusjonere dersom man skal få en effektiv tariffutjevning gjennom flere kunder. Dette er lite sannsynlig å få til både på kort og mellomlang sikt.

I stedet bør tariffene utjevnes på en enklere måte. En felles tariff over hele landet kan enkelt etableres, og sørger for at de som bor i områder med mye fornybar energi får en mer rettferdig nettleie. Det vil i praksis bli en omfordeling fra de sentrale områdene, hvor forbruket er størst, til distriktene, som i dag får belastningen fra fornybar utbygging. En slik ordning, enten det er over statsbudsjettet, et fond eller en sentralt administrert tariffstruktur, vil føre til likere nettleie for landets strømkunder.