Men den gamle AKP-ml gründeren og lederen, Bjørn Enes, kjenner seg ikke igjen. Han opplevde bevegelsen verken som sekterisk eller absurd, men som en uskyldig «moteretning» som kjempet mot EEC og Alta-utbyggingen og slikt.

Fortrengt er retorikken om «væpnet revolusjon» og at man i nesegrus beundring dyrket historiens verste massemordere, Stalin, Mao og Pol Pot. En bevegelse som ville innføre proletariatets diktatur og som betraktet det korrupte diktaturet til Enver Hoxha i Albania som sosialismens fyrtårn i Europa. En bevegelse som langt på vei destruerte den norske kulturdebatten på 70— og 80-tallet. Eller for å si det med Allen Ginsberg: «Jeg har sett min generasjons beste hjerner bli ødelagt av galskap».

Bjørn Enes virkelighetsforvrengning har åpenbart hatt større overlevelsesevne enn den forskrudde ideologien til den bevegelsen han var med på å lede.