Vi har nå fått tilgang til den sakkyndige komiteens innstilling, og lar oss forundre over at rektor Jahr trekker en konklusjon som ikke er å finne i komiteens innstilling.

Tvert om konkluderer komiteen i klare ordelag med at «Høgskolen i Agder ikke tilfredsstiller kravene til å bli universitet i henhold til NOKUTs forskrift med kravene om stabil forskerutdanning, jevnlig opptak og uteksaminering av kandidater», og rapporten har som hovedkonklusjon at «Ut fra en samlet vurdering finner komiteen at Høgskolen i Agder på det nåværende tidspunkt ikke har dokumentert en stabil forskerutdanning ved institusjonen».

I likhet med rektor Jahr og resten av landsdelen skulle vi gjerne håpe og tro at universitetsstatusen befinner seg like om hjørnet. Men skal man se formelt på det — og rituell formalisme har preget hele denne søknadsprosessen - så kan ikke NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) tildele HiA universitetsstatus før den sakkyndige komiteen endrer sin konklusjon.

Det betyr at denne komiteen, eller en ny, må foreta en ny evaluering når HiA mener tiden er inne. Og siden det er en «samlet vurdering» som ligger til grunn for komiteens negative konklusjon, fordrer trolig det en mer omfattende gjennomgang enn å konstatere at den første doktorgraden i matematikkdidaktikk kommer i løpet av året.

Komiteen gir forskningsmiljøene innen nordisk språk- og litteraturvitenskap og matematikkdidaktikk god attest, slik at universitetsdrømmen lyser som et Soria Moria i fremtiden. Men det er altså intet i komitéinnstillingen som peker på at 2007 er universitetsåret for HiA, slik rektor Jahr fastslår. For hans egen del bør han kanskje være mer tilbakeholden med løftene, siden HiA allerede er to år på overtid i forhold til den nedtellingsklokken han satte i gang og som skulle stoppe 1. januar 2005. Her i avisen har vi de siste 40 år vært en pådriver for at Kristiansand og Agder skal få sitt universitet. Vi deler høyskoleledelsens frustrasjoner over de snubletråder som er blitt spent opp på veien. Men løfter fra høyskoleledelsen som stadig brytes, bidrar ikke nettopp til å styrke høyskolens troverdighet utad.