Dette skal Kreftforeningen gjøre noe med. I uke 46 lanserer Kreftforeningen kampanjen Menn og kreft 2006. Kreftforeningen har menn og kreft som satsingsområde i tre år fremover, og vil også ha en årlig uke med fokus på temaet. Ut fra undersøkelser, data og erfaringer fra prosjektet blir det synliggjort hva menn snakker om seg imellom, og at det er forskjellig for hva kvinner snakker om. Kvinner er mer opptatt av følelser, mens menn søker fakta. Vi mener det er grunn til å tro at menn, under de rette forutsetninger, snakker like åpent om sykdom som kvinner.

Grunnen til at Kreftforeningen ville sette et særskilt søkelys på menn er at vi ser at antallet krefttilfeller blant menn er doblet siden 1955. Målet med Kreftforeningens satsning, og den nye årlige uken om menn og kreft, er å skape åpenhet, avlive myter og bygge kunnskap. Med denne årlige uken og satsingen på menn og kreft ønsker vi å sette saken på dagsorden. Dette skal skje i samarbeid med menn, på menns premisser.

Vi vil gi menn økt kunnskap om tidlige symptomer på kreft. Oppfordre menn til å oppsøke lege som kan føre til at det stilles raskere diagnose, som kan øke muligheten for helbredelse. Helsevesenet spiller også en sentral rolle i kommunikasjonen med menn. Vi ser at den ikke er god nok. Vårt ønske er å påvirke kommunikasjonen slik at menn skal bli mer bevisst på egen helse.

Kreftforeningen har i flere tiår oppfordret kvinner til å foreta selvundersøkelse av brystene. Samtidig er det nesten ingen menn i dag som aner hvordan de skal undersøke seg selv for testikkelkreft. Menn må bli mer bevisst på dette. Tematikken rundt menn og kreft må bli like åpen som for kvinner og brystkreft. Åpenhet sikrer også bedre livskvalitet for menn med kreft og deres partner. I helsevesenet er menn underprioritert på enkelte områder. Et eksempel er at det er få urologer i forhold til gynekologer.

Menn er ikke like opptatt av helsen som kvinner er. Heldigvis ser vi endringer i yngre generasjoner. Tøffe menn får også hudkreft. Dessverre er menn tregere til å søke lege for mistenkelige føflekker. Hvorfor er det sterke kjønn tregere til å søke lege, spurte Kreftforeningen sosiolog Marianne Inez Lien. «Menn og kvinner har ulikt forhold til kropp. Mannskroppen skal være sterk og viril og tåle ekstreme belastninger. Menn er ikke oppdratt til å lytte til kroppens signaler,» sier hun.

Erfaringer viser at kroppslig sårbarhet kan føles som en trussel for menn. Det viser seg at menn ofte er tause om smerter og symptomer, og fortsetter som om alt er bra. Når det gjelder føflekkreft hos menn er Aust-Agder det fylket hvor flest menn rammes i Norge. På Sørlandet har vi også flest soldager i året i forhold til andre landsdeler.

Kvinner tar ansvar for mannens helse. Forsker Ulla-Britt Lilleaas ved Høgskolen i Agder peker på kvinnens ansvar for partnerens helse. Lilleaas har intervjuet hjertesyke menn, og har funnet at det er kvinnene deres som i stor grad iverksetter de nødvendige forandringer: Hun endrer vaner, forbedrer kosthold og bidrar til en annen livsstil. Dessuten blir følelsesarbeidet hennes. Mennene vil helst styre angst og frykt unna. Og, de blir tause — fordi de ikke vil skremme og uroe kona. Partneren blir dermed svært viktig - men får selv en dobbel byrde: Ansvar for mannens egen frykt, sier Lilleaas.

Forskning er Kreftforeningens hovedsatsningsområde. Hvert år bevilger Kreftforeningen 120 millioner til forskning. Vår årlige innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft går i 2006 til forskning på menn og kreft. Målet er å få kunnskap som vil gi bedre og gi mer effektiv diagnose og behandling. Prostatakreft er et prioritert forskningsområde.

Forebygging og livsstil er viktig fokus når menn skal ta vare på egen helse. Særlig livsstils sykdommer blant menn er et problem som må tas på alvor. Forskere i en rekke land ser på denne problemstillingen som en stor fremtidig utfordring. Det er vel kjent at menn lever et kortere liv enn kvinner. Det er livsstilen som dreper mennene, fastslår Alan White, verdens første professor i menns helse.

Verst er det i Thailand. Der dør 35 prosent av mennene før de er fylt 44 år. Best står det til hos vår nabo Sverige, der dør bare 3,8 prosent av mennene når de passerer 44. Mot kun én prosent blant de svenske kvinnene. Forskjellen er slående. I Norge er det tilsvarende tallet blant menn drøye 5 prosent. Alan White peker på to viktige funn: Livsstil og norske menns forhold til mosjon, kosthold, røyking og dessuten menns risikoatferd i forhold til trafikk og lignende.

Kreftforeningen vil at mannshelsen skal tas mer på alvor. Vi trenger et maskulint rammeverk. Helsestrategier må tilpasses menns særtrekk. Medier og befolkning må ta menns helse på alvor. Helsemyndighetene må komme mer på banen. Helsevesenet er feminisert. Det er altfor lite fokus på å nærme seg den mannlige pasienten. Kjønnsrollene er stadig sterke og den maskuline kultur tilsier at mannen ofte svarer: «Jo takk, ikke så verst», når han blir spurt om hvordan det står til.

Kreftforeningen skal jobbe langsiktig med menn og kreft i 3 år. Etter at prosjektgruppen har fordypet seg i temaet om mannehelsen er lærdommene - og anbefalingene klare: Menn er blitt hengende etter når det gjelder å ta vare på kropp og sjel. Vi mener at også helsevesenet må ta et krafttak for mannehelsen.

Og, til alle menn: Det er primært ditt ansvar. Lytt til kroppen din.