For offentlig har statsministeren gang på gang gjentatt at det må spares inn 2,5 milliarder på sykefraværet. Og da han ble presset til å nedsette utvalget som mandag kveld la fram sin konklusjon, presiserte han at utvalget måtte finne fram til andre måter å spare inn de 2,5 milliardene på. Ellers ville regjeringen kjøre sitt planlagte løp med å velte denne delen av regningen over på arbeidsgiverne.
Nå kryper Stoltenberg til korset, og tar i realiteten regningen for økt sykefravær selv. For den smørbrødlisten over velmente tiltak som utvalget med Stoltenberg i spissen la fram mandag kveld, vil ikke føre til noen dramatisk reduksjon av sykefraværet.
Verken en oppfølgingsplan for den sykemeldte innen seks uker eller økt oppmerksomhet omkring den sykemeldte innen åtte uker, vil føre til milliarder i sparte utgifter. Det vil heller ikke et dialogmøte på arbeidsplassen innen 12 uker eller et nytt dialogmøte inne seks måneder.
Flere av disse tiltakene er dessuten allerede institusjonalisert, om enn med litt andre tidsfrister. I realiteten er de foreslåtte tiltakene spillfekteri.
Det er heller ikke troverdig når statsministeren nå plutselig kan vise til nye prognoser som behendig nok viser at sykefraværet likevel ikke øker så mye som før. Og at det som kalles anslagsendringer i folketrygden og omdisponeringer av seniorsatsen med ett kan gi besparelser i mange hundre millionersklassen. Dette minner om triksing med tall og prognoser.
Det eneste konkrete tiltak fra utvalget som kan få en mer umiddelbar effekt på kort sikt, er den gamle Frp-ideen om å kjøpe behandlingsplass hos private helsetilbydere for sykemeldte. Men verken statsministeren eller arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) har kunnet gi noe klart svar på hvordan slike tjenester skal kjøpes uten at andre pasienter skyves nedover på ventelistene.