Helt utrolig at vi kvinner i 2015 kan oppføre oss slik — i Norge.

Vi er jo verdensmestre på alle områder i dette landet.

I Norgehar vi forslag og løsninger for alle i hele verden som behandler spesielt kvinner og barn på oldtidsnivå.

Klart vi støtter og hjelper til og blir gode venner med alle. Nesten alle.

Der stopper det på 8. mars. Dagen da kvinner som har feil partibok ikke kan være med i kvinners kamp for uansett hva det måtte gjelde.

Hvilke signaler gir dette til f.eks mange av våre innvandrerkvinner som kjenner til nettopp en slik verden med ekskludering og trakassering?

Eller til våre litt større barn som er med i 8. mars markeringene? Kan vi klare et unisont 8. mars tog neste år - 2016?

Vi som tross alt har det så bra i dette landet vårt.

Stå på alle damer.