Takk til sjefredaktør Eivind Ljøstad som i sin lørdagskommentar 24.01 løfter frem problemstillinger som er høyst aktuelle for skolen i dag.

Han skriver at politikerne bør plasseres på gangen til de tør å snakke om verkebyller i skolen. Jeg går enda lengre og sier at politikerne bør forbli på gangen da de forkludrer mer enn de gagner.

Finsk skole

I Aftenpostens artikkel, «Yrket som falt fra statustoppen», leser man at politikere i flere år har forsøkt å heve nivået på norsk skole og gjøre læreryrket attraktivt. Anerkjente forskere mener nettopp politikernes innblanding er problemet. Den finske forskeren Pasi Sahlberg peker på suksessformelen i finsk skole der utviklingen har skjedd innenfra, styrt av lærerne selv og fagmiljøene. Den finske skolen er i liten grad styrt utenfra av politikerne og har gjennomgått få reformer eller politisk styrte endringer. I Norge har politikerne skole på agendaen. I Finland holder politikerne fingrene av fatet og fagmiljøene har fått profesjonell frihet og tillit som er essensielt for å skape en god skole. , som gjør at lærerne ikke våger å tenke nytt og selvstendig, mener Pasi Sahlberg.

Jeg er helt enig i disse påstandene. Politikernes innblanding har ført til at lærerne faktisk stagnerer både faglig og metodisk i forhold til der de kunne ha vært dersom de var blitt vist tillit. Inngripen og krav fra oven resulterer i resignasjon og mismot og lærerne jobber på spreng for å gjøre det som er mest nødvendig og påkrevd.

Digital verden

Eivind Ljøstad skriver at politikerne må innse at fremtiden til skolene er digital. Her er jeg helt enig med sjefredaktøren. Selv er jeg «godt voksen» og har jobbet i skolen i en årrekke. For noen få år siden jobbet jeg som fagkontakt/pedagogisk veileder i engelskfaget ved Pedagogisk senter. Jeg fikk da en unik anledning til å fordype meg i faget og oppdaget samtidig en revolusjonerende digital verden. Dette har jeg videreutviklet i ettertid. Jeg vil påstå at aldri før har skolen hatt større mulighet til å strukturere og tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Det fins et mangfold av digitale muligheter som bare venter på å bli tatt i bruk. Faren er at vi drukner i dette mangfoldet. Derfor er det særs viktig at dette vi finner der ute i verden blir strukturert og gjort lett tilgjengelig i klasserommet av faglærere og da i nær tilknytning til eventuelle læreverk som brukes i det enkelte fag. Verktøyene og mulighetene har vi. Dette er udiskutabelt.

Feilslåtte prioriteringer

Dessverre er det stort sprik i de digitale ferdighetene hos den enkelte lærer. Dette kan ikke lærerne klandres for. Årsaken til manglende digitale ferdigheter hos lærerne kan spores tilbake til feilslåtte innblandinger og prioriteringer fra både skolemyndigheter og politikere i en årrekke.

Hvorfor skriver jeg dette? Jeg begynner å bli alvorlig utålmodig når jeg ser at feilprioriteringer fra oven slår tilbake på elevene. Leder i Oppvekststyret i Kristiansand sa for en tid tilbake i en artikkel i Fædrelandsvennen 16.12.14: «Problemet i dag er at vi står litt på stedet hvil og det er litt vanskelig å forklare hvorfor vi ikke kommer videre.» Jeg ønsker at skolen skal komme videre og at alle elever skal kunne få en så god, strukturert og tilpasset skolehverdag som mulig.