Har stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl for lite å gjøre? For annerledes er det vanskelig å tolke hennes utspill om å modernisere Grunnloven, som ble referert i Aftenposten lørdag. Ifølge avisen har stortingspresidenten et ønske om å få en bred gjennomgang av Grunnlovens innhold og av forholdet mellom regjering og storting. Derfor vil hun i vår innkalle hele Stortinget til et seminar hvor Grunnloven skal diskuteres på bred basis.Nå kan det vel være at mang en stortingsrepresentant vil ha nytte av å være seminarist i et kurs om vår forfatning — det er ikke alltid vi er like overbevist om deres forfatningskunnskaper. Og Kirsti Kolle Grøndahl har selvsagt helt rett i sin observasjon om at det ikke er mulig å skjønne hva slags styresett vi har ved å lese Grunnloven. Den personlige kongemakten er borte, parlamentarismen er ikke omtalt og heller ikke politiske partier. Det samme gjelder det kommunale selvstyre. Men dette er grunnskolepensum i dag.Våre politikere bestemte seg tidlig for at grunnlovskonservatisme var en verdi i seg selv - at Grunnloven ikke skulle klusses unødig med fordi verdien av1814-Grunnloven som forfatningsmessig grunnmur og symbol langt overstiger den praktiske nytte ved kontinuerlige oppdateringer. Derfor er også språkdrakten stort sett beholdt.De store endringer som har funnet sted i vårt styresett siden 1814 har blitt innarbeidet i vår forfatning som konstitusjonell sedvanerett - uskrevne regler med samme status som skrevne grunnlovsparagrafer. Det gjelder ikke minst vårt parlamentariske styresett.Fra tid til annen har enkelte paragrafer blitt oppdatert, og nylig ble det fremmet et forslag til ny ordlyd i Grunnlovens paragraf 100 som sikrer ytringsfriheten. Den type oppdatering når det gjelder Grunnlovens formuleringer om grunnleggende menneskerettigheter er imidlertid av en annen karakter enn grunnlovsfedrenes tanker om maktens tredeling og organiseringen av statsinstitusjonene.Vi har ikke registrert noe uttrykt ønske, hverken fra forfatningseksperter, jurister, statsvitere eller sentrale politikere om behovet for en omfattende grunnlovsrevisjon - før stortingspresidenten lanserte tanken for første gang tidligere i høst.For dersom Grunnloven skal reformeres og oppdateres i forhold til Riksrettens status, statsreligionens stilling, Stortingets budsjettbehandling, tokammersystemet med Odelsting og Lagting, kongemaktens stilling, parlamentarismen og de politiske partienes oppgaver - da taler vi ikke lenger om 1814-Grunnloven, men om en helt ny grunnlov. Og da får man si at det er en ny grunnlov man ønsker å diskutere og ikke fremstille det som om det er mulig å bevare vår eksisterende grunnlov etter en slik «modernisering».I disse tider bør stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl og hennes stortingskolleger ha viktigere saker å beskjeftige seg med enn å utløse utredninger om omfattende forfatningsreformer. Det er tross alt ikke det tidligere Øst-Europa vi befinner oss i.