Det var niende gang på et drøyt år. Vi har nå nådd et nivå som ikke har vært så lavt siden den nasjonale rentestatistikken fikk sin spede oppstart i 1830. På toppen av det hele signaliserer sentralbanken at det gjerne kan komme ytterligere kutt. Antagelig kan vi vente at den første banken snart viser totallet på boliglån.Det er hensynet til inflasjonen som gjør at sentralbanksjef Svein Gjedrem og hans styre stadig vekk setter ned renten. Men til forskjell fra det vi er vant til, vi som har levd noen år, er den ikke for høy, men for lav. Prisstigningen i samfunnet ligger under de berømte 2,5 prosentene som Norges Bank skal sørge for at vi får i fremtiden. Følgelig prøver sentralbanken å stimulere til økt forbruk og vekst ved å gjøre pengene billigere — både innenlands gjennom renten, og utenlands gjennom en eksportvennlig, svekket kronekurs. Med tiltagende vekst følger erfaringsmessig økt inflasjon, samt ikke minst flere arbeidsplasser. Dermed er den gode sirkelen i gang igjen.At inflasjonen er så lav, har flere årsaker. Etter den lange oppgangskonjunkturen som startet i 1992, har vi hatt en periode med utflating og tiltagende ledighet. Utenforlandet og oljenasjonen Norge har vært plaget av høy kronekurs som har fordyret eksporten, men gjort importen billigere. Kinas markante inntreden i verdenshandelen har likeledes medvirket til rimeligere varer her hjemme, det samme har en nådeløs konkurranse i en rekke forbrukerrettede markeder.Spørsmålet er om folk flest og næringslivet responderer på det nye rentekuttet. Ideelt sett får vi et oppsving som øker farten i økonomien, men som likevel ikke er så sterkt at renten må settes markert opp igjen. Nettoinnskyterne får ha oss unnskyldt, men vi tenker altså mest på de som snart skal etablere seg med egen bolig, eller som ikke har maktet å nedbetale boliggjelden ennå. Pluss på næringslivet, som trenger rimelige penger til nyinvesteringer.Vi tror det var «Hjallis» som en gang kommenterte stadig bedre skøyterekorder med at «de kan ikke gå på null». Litt av den samme logikken kan overføres til finansmarkedene. For riktignok kan innskuddsrenten settes til null - det er faktisk i ferd med å skje på en del brukskonti - men bankene er nødt til å ha en margin mellom innskudd og utlån. Får de ikke det, er det full krise på nytt. Derfor er vi i ferd med å nærme oss et slags absolutt nullpunkt hvor nye rentekutt fra Norges Bank bare vil ha marginal virkning ute i samfunnet.Det er å håpe at hjulene snart kommer i gang igjen for alvor.