Her hjemme har vi opplevd det laveste rentenivået siden 1950-tallet mens vi har slitt med den største arbeidsledigheten på 10 år. Til glede for boligeiere, men til sorg for familiene til de 110.000 som er uten arbeid. Økonomene kan forklare oss sammenhengen mellom disse fenomenene. De mange ledige hender vitner i hvert fall om en økonomi på lavgir, selv om vår oljeøkonomi gjør at vi fortsatt kan øke vår levestandard.Og på den politiske arena har vi i høst bivånet en historisk hendelse da Høyre og Arbeiderpartiet for første gang inngikk et budsjettforlik. Det har — enn så lenge - skapt en ro og forutsigbarhet i vårt politiske liv som vi ikke har opplevd siden Gro Harlem Brundtlands tid som statsminister. Mye tyder på at dette er limet som holder Bondevik-regjeringen ved makten ut denne stortingsperioden.Men det er i våre omgivelser, på den internasjonale arena, at de skjellsettende hendelser med konsekvenser for vårt forhold til omverdenen, har funnet sted. Krigen i Irak, som ble startet uten en legitim, folkerettslig forankring, endte med fallet til det verste terrorregimet verden har sett siden nazi-tiden. Og til neste år vil despoten Saddam Hussein stilles til ansvar for sine ugjerninger i en rettssak som vi må tilbake til Nürnberg-domstolen for å finne maken til. Det er å håpe at den blir ført i rettsstatens verdige former.Balkan-krigene, Irak-krigen og den nye terrortrusselen har hatt dramatiske konsekvenser for vår egen sikkerhetspolitikk. Vårt gamle mobiliseringsforsvar er historie. Verneplikten settes under press fordi vårt nye forsvarskonsept er ikke å forsvare norsk territorium, men å stille utrykningsstyrker til disposisjon for skarpe oppdrag i FN eller NATO-regi verden over. I Kosovo, Afghanistan, Irak og Sudan. Forsvarsverkene i Troms og kystfortene langs norskekysten havner på historiens skraphaug. Det er en sikkerhetspolitisk snuoperasjon som de færreste av befolkningen har tatt inn over seg.Og Europa er i ferd med å bli samlet. Til neste år vil EU omfatte 25 stater - fra Atlanterhavet til Russlands grense - fra Middelhavet til Lappland. Det betyr at også vi i vårt utenforskap må forholde oss til denne nye, europeiske virkeligheten. En virkelighet hvor EU også er i ferd med å etablere sin egen forsvarsorganisasjon på siden av NATO. Vår omverden stiller med andre ord krevende, nye krav til oss og vår evne til å tilpasse oss et Europa i gjennomgripende endring.La oss derfor ikke møte det nye års prøvelser hjemme og ute som problemer, men som utfordringer. For hvem andre skulle ha ressurser og evner til å møte dem, om ikke vi?Godt nytt år!