Rapporten vil ha avgjørende betydning når EUs statsledere under toppmøtet i Brussel i desember bestemmer om det skal åpnes for medlemskapsforhandlinger.
De fleste observatører mener det er overveiende sannsynlig at kommisjonen anbefaler forhandlinger. Den tyske EU-kommissæren Günter Verheugen, som har ansvaret for EUs utvidelser, møtte den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan i forrige måned, og uttalelsene hans i etterkant av møtet tolkes som positive for Tyrkia.
Menneskerettigheter og likestilling mellom kjønnene er sentrale anliggender i spørsmålet om å åpne for forhandlinger eller ikke. Tyrkerne synes å ha skjønt at styrking av menneskerettighetene er grunnleggende for medlemskap. Av den grunn ble forslaget om å gjeninnføre forbud mot utroskap skrinlagt. Erdogan har dessuten lovet å sette fortgang i arbeidet med å få vedtatt den reformerte straffeloven, som gir økte strafferammer for voldtekt, seksuell utnyttelse av barn og tortur.
Et ømtålig punkt er også forholdet til 15 millioner kurdere og andre minoriteter i landet. Det er åpenbart at EU-tilpasning stiller tyrkiske myndigheter overfor store utfordringer på hjemmebane, utfordringer som krever både politisk mot og kløkt for å håndtere.
Selv om det blir medlemskapsforhandlinger for Tyrkia, er det betydelig skepsis i flere gamle EU-land for tyrkisk medlemskap. I både Frankrike, Tyskland og Østerrike er det stor motstand. Ikke minst fordi Tyrkia er muslimsk, men også har en levestandard som er på bunnivå sammenlignet med selv de minst velstående medlemslandene.
Likevel vil det være et viktig signal å åpne for forhandlinger med tyrkerne. Det kan bidra til at demokratiseringsprosessen i landet skyter fart. Det vil også vise verdens 1,2 milliarder muslimer at det finnes andre og bedre alternativer enn terrorisme. Det er ikke ventet at Tyrkia kan bli medlem før om minst 15 år, og EU kan benytte kommende forhandlinger til å påskynde reformprosessen.
Å lukke døren for Tyrkia nå, kan bli oppfattet som at EU ikke aksepterer landet av religiøse og kulturelle grunner, og dermed styrker oppfatningen noen har av EU som er en kristen klubb, som er etablert for å ivareta egne interesser. Tas Tyrkia inn i varmen i den europeiske familien, kan det vise seg å bli et banebrytende fredsprosjekt.