Nå har LO og fagbevegelsen en lang historie som støttespiller for Arbeiderpartiet. Samrøret har vært langt tettere tidligere enn det er i dag. I årtier opererte LO og Arbeiderpartiet som siamesiske tvillinger med LO-lederen som fast medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Og LO skulle ha sin faste kvote av statsrådsstillinger i arbeiderpartiregjeringene. I så måte har LO vært en av Norges mest potente politiske aktører gjennom mesteparten av det forrige århundre.

Slik sett er det ikke noe nytt politisk fenomen eller noen ny politisk kultur som Bondevik og Sanner setter fingeren på. Det nye er at vi har fått en annen bevissthet når det gjelder politikere og politiske partiers integritet i forhold til interessegrupper i samfunnet.

Og løfter vi LO-Ap-samrøret opp på et prinsipielt plan, sett i en demokrati-teoretisk sammenheng, kan slike allianser lett oppfattes som utvekster på demokratiet.

Vårt politiske system er basert på frie valg hvor hver borger har en stemme. Og vi velger representanter som blir gitt ansvar for å treffe beslutninger på vegne av velgerne og som står til ansvar for sine valg. Det er dem vi har gitt politisk makt. Og velgernes makt er en stemme i stemmeurnen, ikke millioner av kroner i partistøtte.

I den grad interesseorganisasjonene kjøper seg makt og innflytelse i politiske partier og gjennom det i Storting og styringsverk, bryter det med grunnleggende verdier i vårt demokratiske styresett. Det står selvsagt enhver organisasjon fritt å bevilge penger til politiske partier. Men dersom det kan reises tvil om det med pengene også følger politiske anvisninger, har vi et demokratisk problem. Bondevik og Sanner stiller spørsmålet, og det har krav på å bli tatt alvorlig.

For LO og Arbeiderpartiet har selv lagt opp til et organisatorisk samrøre som sår tvil om begge organisasjonenes uavhengighet. Det er enestående i norsk politikk at et politisk parti har institusjonalisert regelmessige møter med en mektig interesseorganisasjon. Og når LO har satt seg som mål å kaste den sittende regjering i allianse med Arbeiderpartiet — og ønsker å bruke millioner av kroner på valgkampen - begynner skillet mellom rollen som landets største fagorganisasjon og et politisk parti å bli utvasket.