Dersom han tar ut fem uker nå og litt til ellers i året, synes det som om statsministeren har brutt noen grenser hva velferd angår. Mannen har ti år igjen til fylte 60 og den ekstra ferieuken. Kanskje varsler statsministerens lange ferie godt for oss andre også? I alle fall konstaterer vi at Norge også på dette området er et annerledesland. Vi arbeider mer, pensjoneres senere og ferierer mindre enn andre europeere.Det må være i sentrumsregjeringens ånd at det er slik. Det er rett nok gått en tid siden Per Olaf Lundteigen (Sp) proklamerte at landet hadde godt av å bli ledet av folk som stod tidlig opp om morgenen, men i løpet av de to årene sentrumspartiene har styrt landet, har det ikke kommet en eneste sosial— eller velferdspolitisk reform av betydning, bortsett da fra den rent ideologisk begrunnede kontantstøtteordningen.Og bortsett fra denne saken, er det også grunn til å spørre om hva denne regjeringen utretter som skiller den fra et ministerium Jagland eller en regjering der også Høyre deltar. Svaret måtte bli: Fint lite. Det dreier seg i forskjellige former om å administrere et samfunn der det ikke er allverdens uenighet om hovedmålene. En og annen hjertesak slipper igjennom, men de mest outrerte KrF- og Senterparti-sakene høvles heldigvis ned til ufarligheter før de passerer Stortinget.Gevinsten ved et regjeringsskifte blir da å slippe konkurrerende eliter til i statsstyret. Det er i seg selv ikke uten betydning. For makt gjør både blind og overmodig for den som har den for lenge. Et og annet friskt pust har derfor Bondevik også trukket med seg inn i regjeringskvartalet. For øvrig synes hans største bragd å være at han stadig sitter til rors på statsskuta. Det var mange, vår egen avis inkludert, som ikke levnet ham mange ukene som statsminister. Men Bondevik har manøvrert mer behendig enn vi kunne vente, samtidig som opposisjonen har ligget usedvanlig lavt i terrenget.Det synes som om både Arbeiderpartiet og Høyre lider av en form for handlingslammelse. Arbeiderpartiet tør ikke utfordre regjeringen i åpent lende, mens Høyre ikke evner å sette hardt mot hardt. Etter valget for to år siden hersket det en slags forståelse på Stortinget om at Høyre skulle slippes inn i regjeringen etter ett til to år. Dette prosjektet synes i mellomtiden å ha avgått ved en stille død. Og Høyre nøyer seg med å være støtteparti på statsbudsjettet. Det er ganske ynkelig.Til høsten kan det være Arbeiderpartiets tur til å få lov til å spise av Bondeviks og finansminister Gudmund Restads (Sp) hånd. Det vil neppe bli noe glansnummer for Thorbjørn Jagland (Ap), som ikke kan slå seg til ro før han igjen leder en regjering utgått fra Arbeiderpartiet. Vi tipper at Kjell Magne Bondevik er i perlehumør under ferien.