I mange hundre år har denne regionen vært et arnested for ekstreme grupperinger, der religion, nasjonalisme og hat mot sentralmakten har utgjort en dødelig blanding.
Terror rammer blindt, men ikke i blinde. Per definisjon er det uskyldige mennesker som lider. Men målene er som oftest utpekt ut ifra en dødelig logikk. Hensikten er å skape mest mulig frykt, gjøre økonomisk skade og ramme symbolsk viktige mål.
Alt dette var tilfellet i gårsdagens terroraksjon. T-banenettet er Moskvas hovedpulsåre. Aksjonen skaper sterk redsel blant innbyggerne i byen med 13 millioner innbyggere. Svært mange vil i den nærmeste tiden vil vegre seg for å reise kollektivt.
Gårsdagens terrorhandling har flere likheter med tidligere aksjoner. For seks år siden slo også en kvinnelig selvmordsbomber fra Tsjetsjenia til mot T-banen i den russiske hovedstaden. Den gang betalte ti mennesker med livet, mens mange andre ennå sliter med skadene. I tillegg har tsjetsjenere stått bak en rekke andre terrorhandlinger de siste årene.
Tsjetsjenernes terroraksjoner i Russland fortjener en klar og kraftfull fordømmelse. Like fullt er det ikke vanskelig å forstå det raseri mange tsjetsjenere føler mot den russiske statsmakten. Da Tsjetsjenia ønsket uavhengighet fra Russland etter Sovjetunionens oppløsning, endte det med en flere år lang borgerkrig.
Den hensynsløshet og brutalitet de russiske styrkene her utviste, avlet et hat som sannsynligvis vil leve i generasjoner. Skremmende mange russiske journalister som har arbeidet med å avdekke grove overgrep, har selv måttet betale med livet. Heller ikke de tsjetsjenske motstandsgruppene var kjent for å vise nåde. Det er imidlertid hevet over tvil at den russiske fremferden i stor grad bidro til en voldsom radikalisering av tsjetsjenerne, noe vi altså ennå ser resultater av.
Sånn sett er også gårsdagens terroraksjon en tragisk påminnelse om at konflikter av typen Tsjetsjenia ikke kan løses militært.