I Fædrelandsvennen 18. juli opplyste Lillesands ordfører Thomassen (H) at han er blitt «mer lyseblå». I avisens leder lørdag 16. juli ble det fastslått at Unge Høyres leder, Henrik Asheim, ønsker at «kursen skal legges mer mot høyre». Fædrelandsvennen har også hevdet at Høyre i Kristiansand er i ferd med å bli blåere når nye bystyrepolitikere skal overta for de nåværende. Er det virkelig slik at gamle, ærverdige Høyre nå skal støpes og fargelegges på nytt?

Jeg synes det er ganske uinteressant og til dels villedende å snakke om «nyanser i blått». Slik jeg ser det, står Høyre for noen sentrale holdninger: troen på at enkeltmennesket skaperde materielle verdiene i samfunnet, og på at den enkelte må vises tillit ved å gis frihet under ansvar. Vi i Høyresynes ikke det er riktig at stat og kommune skal inndra det meste av samfunnets verdiskapning, for så å dele ut pengene igjen etter politikeres forgodtbefinnende. Vi er for at det skal være et godt sikkerhetsnett for personer som er i en livssituasjon hvor de trenger samfunnets omsorg, men vi er ikke for at det skal bli mer attraktivt å gå på trygd enn å arbeide for dem som reelt sett har et valg. Vi i Høyre mener at både eiendomsskatt og formuesskatt er urettferdige skatteformer, fordi det er snakk om å beskatte verdier som allerede er inntektsbeskattet. Disse skatteformer rammer både personer og bedrifter som på beskatningstidspunktet kanskje ikke har inntekter til å betale skattene. Konsekvensen kan bli at privatpersoner, deg og meg, må selge sine boliger, kanskje flotte eiendommer som har vært lenge i slekten. For bedrifter kan det i verste fall bli konkurs og tap av arbeidsplasser når eierne må ta ut midler for å betale formuesskatt, også i perioder når bedriften sliter med dårlige markeder og resultater.

Jeg synes den verdikonservative grunnsetningen om at vi skal forandre for å bevare er helt sentral. Når Fædrelandsvennens redaktør skriver at Bent Høie, leder av Høyres programkomité, ser for seg «behovet for omorganisering av velferdsstateni møte med fremtidens utfordringer», så leser jeg det slik at Høie nettopp er opptatt av å bevare velferdsstatens viktigste verdier, men at politikken må justeres for at dette skal bli mulig. Høie er opptatt av nettopp det å forandre for å bevare . Jeg forstår ikke at man er «blåere» fordi om manpeker påat samfunnets økonomiske verdier må forvaltes med fornuft, og at vi må avstå fra blant annet sosiale goder når det ikke på lang sikt vil være bærekraftig å fortsette med enorme utbetalinger fra statskassen mens oljeinntektene om noen år vil avta. Dette er rett og slett sunn fornuft.

Likeledes er det sunn fornuft å gå inn for et bredt borgerlig samarbeide for å få best mulig gjennomslag for Høyres politikk. Slik det politiske landskap er i dag, er det ikke realistisk å utelukke Frp fra «det gode selskap» av borgerlige partier. Det er heller ikke grunnlag for det om man ser på partiets standpunkter. Kommunevalget er selvsagt viktig i seg selv, men det er også svært viktig som forberedelse til et regjeringsskifte om to år. KrF, Venstre, Høyre og Frp må vise at de kan samarbeide i kommunene, som basis for å samarbeide i regjering. Fellesnevner for de borgerlige bør være større satsing på valgfrihet for enkeltmennesket i flere sammenhenger: alt fra fritt skolevalg til eldres rett til å velge mellom ulike tjenestetilbud. Vi har også større tro på enkeltmennesket enn sosialistene, og skattepolitikken må gi rom for at den enkelte får disponere mer over egen inntekt og gis anledning til å ta et større ansvar i samfunnet ut ifra personlige preferanser og ressurser.

Alle politikere vil så mye. Mer til veier, mer til skoler, mer til omsorg, mer til u-hjelp. Her blir oppgaven å ta den ubehagelige jobben med å prioritere, og ikke kjøpe seg popularitet i alle leirer med skattebetalernes penger. Det er også helt sentralt at pengene brukes fornuftig. Vi må få mest ut av hver krone brukt til gode formål i Norge, og vi må passe på at u-hjelpen ikke i for stor grad blir det som en vittig person kalte «gaver fra fattige i rike land til rike i fattige land».

Jeg regner med at det blir store og viktige diskusjoner i forbindelse med Høyres program. Det som er viktig å passe på, er at man er klare og ærlige. Det må prioriteres, og noen upopulære beslutninger må til. Men utgangspunktet må være at vi som konservative skal «forandre og videreutvikle» samfunn og løsning av enkeltsaker, for å kunne «bevare» et samfunn med trygghet og hjelp til de som virkelig trenger det, og gode rammebetingelser for næringsliv og verdiskaping.

(Kronikken ble skrevet før hendelsene 22. juli, red.)

Caroline Boman Grundekjøn (17)