Språkendring berører både teologisk forståelse og fortrolighet. Mange mennesker har gjennom et langt liv utviklet et nært forhold til Bibelens tekster, og opplever det som fremmedgjørende når innlærte formuleringer og uttrykksmåter endres. Dette handler om menneskets iboende konservatisme, vår vegring mot endring og omstilling, spesielt på områder for det hellige. Det blir en annen opplevelse å si «vår far» når man et helt liv har sagt «Fader vår».
Men hvis språket aldri moderniseres, ender vi opp med en bibel som moderne mennesker ikke forstår, og som oppleves fjern og uaktuell i menneskenes liv. Stadig språkfornying av Bibelen kan dermed sees som en forpliktelse Kirken har for å nå fram til nye generasjoner.