Med jevne mellomrom viser media voksnes grove svik mot barn – om hvordan barn lider under dårlig omsorg. Det kan skyldes mangel på ressurser eller manglende evne til å forstå og sette i verk gode tiltak for å hjelpe barna.

Barna er vår felles fremtid. En av de viktigste oppgavene vi har som fellesskap og samfunn, er å bidra til at alle kan ha en barndom fri for vold, overgrep og fattigdom. Omsorgssvikt preger barna, ofte gjennom resten av deres liv, og ofte på en negativ måte.

Barns lidelser som offentligheten får innsyn i, betyr ikke at barn lider kun da. Det finnes barn som daglig opplever utrygghet og mye lidelse. Barn som lever med foreldres misbruk, alvorlig sykdom hos barnet selv, eller foreldre og barn som lever med vold. Lokalpolitikere må etterspørre hvordan situasjonen er i deres kommune og sørge for å prioritere hjelp til barna og deres familier. De kan ikke vente.

Anslagsvis hvert fjerde barn er negativt berørt av foreldres misbruk eller psykiske lidelser. Vi vet at mange barn som opplever dette, ofte velger lignende liv for seg og sine barn igjen, slik at vonde situasjoner gjentas og forsterker seg over generasjoner.

For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre disse barna et godt liv, som barn, unge og som foreldre for egne barn. Først og fremst ved å unngå at barna lider her og nå, men like viktig er det å forebygge at barn, når de blir voksne, fører videre uheldige mønstre til sine barn.

Den rødgrønne regjeringen har prioritert barn og unges levekår høyt. Tiltak mot vold i nære relasjoner er styrket, det er opprettet Barnehus i Kristiansand og andre byer, rettssikkerheten for pårørende til barn ved sykehusinnleggelser er styrket og mange forebyggingstiltak er iverksatt. Nasjonalt kompetansenettverk, Barns Beste, ved Sykehuset Sørlandet er opprettet; og sykehuset har ansatt barneansvarlige ved mange avdelinger.

Flere kommuner har inngått samarbeid på kommunalt nivå, for å heve og sikre bedre kompetanse i barnevernstjenesten, spesielt i mindre kommuner. Og mange frivillige organisasjoner gjør mye for utsatte barn. Men vi kan ikke slå oss til ro med dette. Det er viktig at det gjøres enda mer.

For budsjettåret 2010 økte regjeringen kommunenes frie inntekter, og veksten ble begrunnet blant annet med behov for nye årsverk i det kommunale barnevernet. Brytes dette ned til tall for Vest-Agder, vil det si at det skulle være omkring 16 nye stillinger i kommunene. Oss bekjent har ingen av kommunene i Vest-Agder prioritert å øke bemanningen i det kommunale barnevernet. Til tross for at veksten i antall bekymringsmeldinger til barnevernet og barn som får hjelp av barnevernet er økende.

I 2000 var det 939 barn som fikk hjelp av barnevernet, i 2008 var antallet 1697. Tilsvarende var det 127 årsverk i barnevernet i Vest-Agder i 2000 – og 133 i 2008. På åtte år fikk 758 flere barn hjelp av barnevernet, men kun seks flere årsverk skulle møte økningen.

Da regjeringen ba kommunene prioritere bemanningen, var det fordi det kommunale barnevernet over mange år har hatt en økning i antall saker uten at bemanningen har økt tilsvarende. Dette har fått konsekvenser. Barnevernet henlegger flere meldinger det tidligere ville behandlet, og terskelen for å få hjelp av barnevernet heves. Det er en utvikling vi vil snu.

Anniken Huitfeldt igangsatte et arbeid for å sørge for at kommunene over en treårsperiode skulle bli tilført 1 500 stillinger da hun var barneminister. Foreløpig vet vi ikke hvordan nåværende minister vil følge opp dette. Vår erfaring fra Vest-Agder er at satsingen på barn og unge fremdeles er underprioritert. Vi mener det er behov for økt bemanning.

Flere kommuner har hatt økte driftsutgifter på grunn av flere saker, men få kommuner har økt antall stillingshjemler. Lokalpolitikere må ta tak i barnevernsproblematikken og kreve innsyn i hvordan situasjonen er i den enkelte kommune. De kan ikke fraskrive seg ansvaret selv om tjenesten er blitt interkommunal, eller fordi mye av arbeidet utføres av den statlige del av barnevernstjenesten, Bufetat.

Men rammevilkår alene er ikke nok til å sikre utsatte barn og unge god hjelp der de bor. Alle tjenester som møter barn må øke kompetansen. I dag vet vi mye om hva som fremmer og hemmer barns utvikling. Kunnskap om vold, seksuelle overgrep, barn som lever med rus eller psykisk sykdom, har minoritetsbakgrunn og barn med erfaringer fra krig og tortur, er eksempler på kunnskap barnevernet må få mer av. Kunnskapen må omsettes til handling som sørger for kompetent hjelp i nærmiljøet til barnet og familien.

Rette tiltak så tidlig som mulig bidrar til bedre liv på lang sikt. Å møte barn og deres familier med svært komplekse utfordringer krever både sensitivitet, kunnskap og handlingskompetanse hos ansatte. Anniken Huitfeldt valgte å kartlegge situasjonen i det kommunale barnevernet gjennom det såkalte Befring-utvalget. Konklusjonen er at det er nødvendig med et kompetanseløft. Høringsinstansene og fagmiljøet er samstemte om konklusjonen.

Nå handler det mer om den politiske viljen til å handle. Huitfeldt sa tidlig at hun «ville velte om på barnevernspedagogutdanningen» og signaliserte handlingskraft. Vi mener fortsatt satsing er nødvendig og forventer konkret oppfølging fra Audun Lysbakken og lokalpolitikere for å gjøre barns hverdag bedre.