Påstanden om at 49 kristiansandskunstnere mener Cultivas styre må gå av på grunn av satsingen på barn og unge, er en solid misforståelse. Kunst og kultur for barn og unge er IKKE mindreverdig. Ingen av oss som signerte oppropet Fædrelandsvennen trykket 26. mars, står for et slikt syn.

Som produsent og formidler av litteratur med barn som hovedmålgruppe, var jeg også først skeptisk til oppropet. Jeg ser at det vi formidler kan misforstås, og derfor kjenner jeg et ansvar for å hjelpe til med å tydeliggjøre hva vi mener.

Barn har krav på samtidskunst. Dette utsagnet har jeg rappet fra filmregissør og medopproper Steffan Strandberg. Det er både viktig og riktig. Selv om Hamsun aldri går av moten, er det ikke mange voksne som ville finne seg i å bli avspist med Knut til tid og evighet. På samme måte trenger barn nye impulser som supplement til elskede Astrid Lindgren.

Ansvaret for å forvalte så store penger som Cultiva sitter med, bør forutsette store ambisjoner og visjoner, også på vegne av små folk. Problemene oppstår når selve strategien blir liten. I det kunstfaglig snevre kompetansefeltet til Cultivas styre er det kummerlige oppvekstvilkår for kunsten. Praksisen Cultiva bedriver er kulturelt veksthemmende, og linjen de legger opp til vil kunne føre til en forkrøplet bonsaikultur. Fjernt fra alle idealer om kunstnerisk frihet, er kulturen tenkt brukt som et sosialpolitisk verktøy.

Et visjonært og kunstnerisk kompetent styre ville selvfølgelig se at den viktige og gode kunsten har relevans for hvem som helst, uansett skostørrelse. Og den viktige og gode kunsten vokser ikke opp i det bittelille drivhuset den nye Cultivasatsingen har form som.

Det etterlyses et alternativ fra kunstnerne bak oppropet. Et alternativ til Cultivas nye drivhus. Alternativet er opplagt; Cultivas styre må forholde seg til sine egne vedtekter, med de lover og regler som gjelder for en stiftelse. Dette må skje med anstendighet, respekt og ydmykhet for Kristiansands befolkning, hvis midler de er satt til å forvalte.

Ifølge vedtektene har Cultiva som formål «å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur— og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Kristiansand.»

Dette er altså Cultivas oppgave. Bekymringene våre knytter seg til hva Cultivas styre selv mener er deres oppgaver. Er det å redde den kommersielt drevne og kommunalt støttede fotballklubben Start fra konkurs? Er det å sondemate det underbudsjetterte, offentlige kulturhuset Kilden med millioner? Cultiva skal være politisk uavhengig, men gjennom tildelinger som de ovenfor nevnte, går Cultiva inn og overtar kommunens oppgaver. Når styret i Cultiva består av et flertall politikere som innehar kommunale verv, går det an å spørre seg om det er bukken som er satt til å passe havresekken.

Når de samme politikerne er inhabile i mange saker, kan Ansgar Gabrielsen, med sin dobbeltstemme, få gjennomslag for omtrent det han måtte ønske. Og hva ønsker han? Ut ifra det vi har sett så langt, er det på ingen måte sikkert at det han ønsker er i tråd med Cultivas vedtekter.

Cultiva hevder selv at de står for åpenhet. Analyseselskapet Oxford Research har utarbeidet en rapport knyttet til høringsrunden omkring den nye strategien til Cultiva. Denne rapporten er det av ukjente grunner ingen som får se. Styret er riktignok ikke lovpålagt å offentliggjøre rapporten, men hemmelighold er aldri med på å skape tillit. Vi trenger å ha tillit til Cultiva.

Vi som ropte opp i Fædrelandsvennen 26. mai ønsker en fortsatt demokratisk søkeprosess for alle slags kunstprosjekter, uansett målgruppe. Kunst for kristiansandere av alle slag.

Vi er mer enn skeptiske til at Cultiva skal endre praksisen fra søknadsbehandling slik det til nå har foregått, til et «ikke ring oss, vi ringer deg»-system. At Culivas styre innehar den nødvendige kunstfaglige kompetansen til å finne prosjekter å bevilge støtte til for kristiansandernes beste, har vi ikke tillit til.

Under presentasjonen av Cultivas nye strategi, vred Gabrielsen seg unna vanskelige spørsmål med utsagn som «vi har våre metoder». Det var sikkert morsomt ment, men kommer ut som en blanding av arroganse og unnfallenhet som lederen av Cultivas styre bør holde seg for god til. Hvis det så viser seg at en av disse metodene er å bruke barn og unge som skjold for skjulte agendaer, som bl.a. muligheten til fortsatt omdirigering av Cultivamidler til kommunale formål, er det helt nødvendig å rope opp, på vegne av hele Kristiansand.

Er det noen igjen som ønsker Ansgar Gabrielsens metoder som grunnlag for forvaltningen av Cultivamidlene? Hvis det fortsatt skulle være tvil om grunnen til at nå over 80 kunstnere med kristiansandstilknytning ønsker Cutivastyrets avgang, vil jeg vise til André Løynings gjennomgang av Cultivas praksis som sto på trykk i klassekampen 4. juni. At grunnen skulle være at kunst og kultur for barn og unge er mindreverdig, håper jeg at ingen lenger tror.