Norske myndigheter har signalisert at behandling av barn med hiv/aids ikke er en prioritet i Norges utviklingspolitikk. Det er uakseptabelt og går imot tusenårsmålene nedfelt av FN som sier at man skal bekjempe og hindre spredningen av hiv/aids. Leger Uten Grenser krever en norsk satsning på denne glemte krisen, som også er en del av årets tv-aksjon for de glemte krisene 22. oktober.
Hvert minutt dør et barn av aids. De fleste som er smittet lever i Afrika sør for Sahara. Leger Uten Grenser har behandlet barn med hiv i flere år, og erfaringene er gode. Aidssyke barn som får god behandling friskner raskt til, og de aller fleste følger opp behandlingen like trofast som pasienter i rike land. Men på grunn av dårlig tilpassede medisiner og tester for barn i fattige land, er det på verdensbasis bare fem prosent av dem som har akutt behov for behandling som får det.
Det kan synes som et paradoks at vi i Leger Uten Grenser utroper aidskrisen til en av de mest glemte krisene. Aidskrisen i seg selv får jevnlig mediedekning. Men så godt som ingen oppmerksomhet blir rettet mot dem som blir hardest rammet av krisen: Barn som lever i fattige land.
Hver eneste dag møter Leger Uten Grenser pasienter med hiv/aids. Inntil for få år siden var det en utbredt holdning at det ikke var mulig å behandle hiv/aids i fattige land. For oss er det totalt uakseptabelt å holde tilbake livreddende medisiner til mennesker som vil dø uten slik behandling. Man kan ikke kurere aids, men med moderne hiv-behandling holdes sykdommen i sjakk slik at hiv-positive kan leve normale liv.
Leger Uten Grenser gir i dag aids-behandling til over 60.000 pasienter med hiv/aids i over 30 land. Som leger i felt har vi selv møtt barn der vi har mistenkt hiv/aids, men der vi verken fikk stilt sikker diagnose eller gitt behandling. Det er enormt frustrerende å være lege i en slik situasjon. Uten behandling dør barna. Man vet at effektiv behandling finnes, men den er ikke tilgjengelig for dem som trenger den aller mest.
Dersom man som lege feiler i å stille diagnosen hiv/aids på et barn her hjemme i Norge, eller unnlater å gi behandling, mister man sannsynligvis legelisensen og blir utsatt for en stor erstatningssak, og det med rette. Men de 1400 barna som dør hver eneste dag av aids har ikke den samme beskyttelsen. Det er nærmest en stilltiende aksept blant politikere og bistandsbyråkrater for at fattige barn må dø av aids.
For oss i Leger Uten Grenser er dette rystende. Under den siste aidskonferansen i Toronto fremla vi resultater av studier der hiv-smittede barn i fattige land har fått behandling. Kliniske data fra 3754 barn under 13 år som blir behandlet i Leger Uten Grensers prosjekter i 14 land, viser at behandling av barn er svært effektivt. 80 prosent av barna tok fortsatt medisiner etter to år, og de hadde få komplikasjoner underveis.
Men det er mange hindringer. Medisinene er dyre og lite tilpasset ressursfattige omgivelser. Da det ikke finnes spesifikke doseringer for barn, blir barna behandlet ved å knuse tabletter som er beregnet for voksne. Dette er ikke uten risiko. Man risikerer enten å gi for stor dose med fare for giftige bivirkninger eller for liten dose med fare for utvikling av motstandsdyktige virus.
Legemiddelindustrien satser lite på utvikling av hiv-medisiner for barn. Mange selskaper studerer ikke engang effekten hos barn av allerede eksisterende medisiner. Fordi de fleste barn med hiv bor i fattige land, er markedet for lite lukrativt. Medisinene som finnes er dyre, smaker ofte bittert og må lagres kjølig, noe som gjør behandling i ressursfattige områder vanskelig. Det som trengs er såkalte kombinasjonstabletter med tre virksomme medisiner i en pille, noe som allerede eksisterer for voksne. Med slike medisiner tilpasset barn vil det være mulig å behandle langt flere. Det er uakseptabelt at dette neglisjeres av legemiddelindustrien.
Et annet problem er diagnostikken. Det finnes ingen enkle, billige metoder for å diagnostisere hiv hos barn under 18 måneder. Man klarer ikke med de tilgjengelige metodene å skille mellom morens og barnets hiv-antistoffer. Ni av ti barn blir smittet av viruset ved overføring fra mor til barn i forbindelse med graviditet, fødsel eller amming. Utstyr til diagnostikk som brukes i rike land koster 20.000 dollar og krever spesialkompetanse. Det trengs derfor en enkel, rask og billig analyse for å påvise hiv hos barn. Leger Uten Grenser har derfor valgt å gå nye veier ved å støtte et forskningsprosjekt på diagnoseverktøy for hiv hos barn.
Vi ønsker at norske myndigheter skal ha en aktiv politikk og utøve innflytelse i de internasjonale fora der Norge deltar. Norge har et aktivt engasjement i Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette engasjementet må brukes til å øke fokus på barn smittet med hiv/aids.
Det er WHO som gir retningslinjer for aidsbehandling. Om WHO hadde kommet med klare retningslinjer for flere år siden kunne mange av problemene rundt behandling av barn vært unngått. Samtidig har Norge kontakt med mange ulike aktører, både statlige og frivillige, innenfor hiv-/aidsproblematikken. Norge må bruke sin rolle i dette nettverket for å øke fokus på manglende behandling av hiv-smittede barn.
Norske myndigheter jobber for å bedre barns helse og redusere barnedødeligheten i verden. Blant annet har de engasjert seg sterkt i den Globale Vaksinealliansen (GAVI) for å sørge for at flere barn blir vaksinert. Norge støtter GAVI med 500 millioner kroner i året. Dette står i sterk kontrast til mangelen på innsats for barn med aids.
Norske myndigheter må kjempe for barn med aids og dermed ta en viktig rolle for å oppnå tusenårsmål 6. Til tross for Norges tradisjon som bistandsforkjemper internasjonalt, har Norge vært helt tause på dette feltet. Uten noen til tale for seg, har disse barna vært de stille ofrene for epidemien. Nå er det på tide å rekke dem en hjelpende hånd.