Som norsk borger har jeg rett til innsyn i hva slags informasjon som er lagret om meg i databaser og registre rundt omkring. Som journalist var jeg nysgjerrig på hva slags informasjon Coop egentlig registrerer om sine medlemmer. Jeg ville ha komplett oversikt over hva som finnes registrert om en person i deres arkiver. Og jeg valgte meg selv som "case". Jeg har vært fornøyd medlem av Coop i snart fem år. Selv om loven er klar og tydelig, ble mine venner i Coop overrasket over henvendelsen. De hadde nemlig aldri før opplevd å få spørsmålet. Men de fant riktig mye.

Coop har selvsagt registrert navn, adresse, e-post, telefon og slike ting som man gjør når noen melder seg inn et sted. De har også oversikt over hvor mye penger jeg har handlet for, slik at de kan holde orden på kjøpeutbyttet mitt. Så langt alt vel.

Papirene fra Coop kom til meg i to rekommanderte sendinger i posten. Den andre bunken var besynderlig tykk og inneholdt en detaljert oversikt over hver enkelt vare jeg har handlet i Coops butikker siden før jul 2010. Det er mulig å rekonstruere innkjøpene til en fest jeg hadde i oktober 2011 i Coops datasystem. Coop vet også at jeg den 23. februar i år for første gang kjøpte CBs nye spesialøl. De kan følge med på de neste kassalappene mine for se om det falt i smak.

Nå har jeg sett oppsettet for databasen, som er på engelsk. Den er rigget med kategorier for å registrere religiøst motivert kosthold (kosher, halal) og til og med kundens etnisitet. Disse kategoriene er ikke i bruk hos Coop Norge, men sier noe om hvor matvarebransjen er på vei med sin omfattende innhenting og analyse av persondata. Såkalte "big data".

Det er mange som mener at "convenience beats privacy". Men hva med etiske grenser? I USA har en matvarekjede utviklet en algoritme som sannsynliggjør, basert på handlemønster, om en kvinne er gravid. Vil vi virkelig ha en database som sier ifra hvis en tenåringsjente plutselig lar være å kjøpe tamponger en måned? Potensialet for misbruk er stort. Hvor mange ansatte i Coop har potensielt innsyn i mine persondata? To, tjue eller femti personer? Er informasjonen vernet så godt at en kvinne på flukt fra sine voldelige eksmann kan ta sjansen på å være medlem?

Hvis noen leser mine handlelister, vil de få mange gode anbefalinger av norske og franske oster, de vil se at jeg drikker mer Munkholm enn pils i hverdagen og at jeg holder meg til økologiske egg. Det skremmer meg ikke. Men jeg misliker intenst at det er registrert når jeg handler hvor. Selve bevegelsesmønsteret mitt er kartlagt.

Hensikten er god. Den er alltid det. Jeg er jo medeier i Coop, og dette er gjort for å gi meg et best mulig tilbud. Men da jeg som første Coop-medlem sto der med handlelistene mine for flere år tilbake i hendene og tenkte over rekkevidden av overvåkningen, så ble jeg sint. Jeg har sett en liten skrift et sted om registrering av varekjøp, men jeg trodde virkelig ikke dette hadde et slikt omfang. Jeg er glad i butikken min, og skal fortsatt handle der. Men nå skal medlemskortet mitt klippes over og returneres. Dere vet nok om meg.