Denne harmen må i så fall blandes med den harme mange av oss føler over at betydelige deler av vår u-hjelp har havnet i lommene på korrupte ledere i verdens fattigste land og at store deler av våre u-hjelpsmilliarder formidles via et u-hjelpsbyråkrati som er blitt kritisert for graverende feildisponeringer og lite effektiv hjelp.Det betyr ikke at vi synes Høyres kutt i u-hjelpen er et riktig bistandspolitisk grep. Men tiden er for lengst kommet til at vi bør revurdere vår u-hjelpsinnsats, både med hensyn til innhold og måten den formidles på. Slik Thorbjørn Jagland nå agerer med sitt utfall mot Høyre og Jan Petersen, bidrar han til å sementere oppfatningen av norsk u-hjelp som en prosentuell avlat hvor ritualet rundt fastsettelsen av u-hjelpens andel av nasjonalproduktet blir viktigere enn hjelpens innhold. Hverken Thorbjørn Jagland eller andre sentrale politikere for den saks skyld, har vært synderlig opptatt av å diskutere u-hjelpens innhold og kvalitetssikringen av den, men er fiksert på hvor stor prosentandel den skal utgjøre av nasjonalproduktet.For de fattigste av de fattige er det uinteressant om Norge bruker 0,8 eller 1 prosent av nasjonalproduktet på kapitlet «utviklingshjelp» i statsbudsjettet dersom hjelpen fordamper i korrupsjon, forsvinner i ineffektiv administrasjon eller ødes på lite målrettede prosjekter. Det var også en av hovedkonklusjonen til Bistandskommisjonen som arbeidet midt på 90-tallet. De la vekt på at u-hjelpen måtte kvalitetssikres bedre og pekte på at bistanden fungerte best overfor de land hvor man hadde et velfungerende styresett og mottagerapparat.Norske regjeringer har de siste tiårene fått tilstrekkelig med innspill om formålsløse u-hjelpsprosjekter til at man burde gå u-hjelpen og norsk bistandspolitikk etter i sømmene. Og Thorbjørn Jaglands overøsende solidaritet med de fattigste virker noe hul når vi vet at Norge medvirker til å hindre en økonomisk utvikling i u-landene gjennom de handelsbarrierer vi har etablert mot import av varer fra disse landene — bl.a. for å beskytte vår egen landbruksnæring. Thorbjørn Jagland og andre norske partiledere kan også medvirke til å sanere gjelden til de fattigste landene.Det er i det hele tatt mange tiltak fra Norges side som vil kunne gi de fattige landene bedre hjelp til selvhjelp enn deler av de bidrag som fremkommer under kapittelet «utviklingshjelp» på statsbudsjettet.Skal den harme Thorbjørn Jagland nå bebuder fra arbeiderbevegelsen mot Høyres u-hjelpskutt virke troverdig, bør den også rettes mot Arbeiderpartiets egne unnlatelsessynder når det gjelder vårt forhold til de fattige land som kreditor og handelspartner.