Det er en kjent sak at sterke krefter i LO har strittet imot hele reformen, på samme måte som mange av Arbeiderpartiets politikere med maktbasen i fylkeskommunene aktivt motarbeidet den statlige overtakelsen av sykehusene.Nå videreføres striden som en geriljakamp inn i lovteksten og finjussen. Sykepleierne og LO har fått det for seg at loven åpner for en storstilt privatisering av norske sykehus, og Sykepleierforbundet har truet med å bryte samarbeidet om sykehusreformen om ikke en omstridt paragraf i loven fjernes.For utenforstående er det vanskelig å trenge gjennom de spissfindige lovfortolkningene som LO og sykepleierne mener å kunne lese ut av lovteksten. Den aktuelle striden gjelder formuleringer som åpner for at sykehusene skal kunne «samarbeide med andre når dette er egnet til å fremme foretakets formål eller for øvrig er egnet til å fremme de oppgaver og målsettinger foretaket skal ivareta».Nå har det aldri vært noen tvil om at de sykehusene staten overtar, skal staten eie 100 prosent. Men uenigheten går på i hvilken grad sykehusene skal kunne legge ut tjenester og oppgaver som ikke hører til sykehusets «kjerneoppgaver» til private selskaper. Det kan her dreie seg om alt fra vaskeritjenester og rengjøring til laboratorie— og røntgentjenester.Det som forundrer oss med dette frontalangrepet på denne delen av sykehusreformen, er at det man protesterer mot skjer i stor utstrekning allerede i dag. Sykehusene samarbeider med private og halvoffentlige virksomheter om kjøp av tjenester, uten at det har vært noe stort stridstema under det nåværende fylkeskommunale eierskap. Erfaringene viser at privatisering og konkurranseutsetting har gått mye lenger i de virksomheter kommunene og fylkeskommunene har hatt ansvaret for enn i statlig virksomhet. Det er derfor lite som tilsier at staten vil legge opp til en drastisk kursendring på dette området.På den annen side kan det stilles spørsmål ved hva som er den prinsipielle, for ikke å tale om den praktiske, forskjellen mellom å kjøpe laboratorietjenester fra private bedrifter, som man ikke eier, og å kjøpe de samme tjenestene fra aksjeselskaper som sykehusene selv oppretter og eier i samarbeid med andre. Det er det siste sykepleierne synes å frykte.Som vanlig dreier denne debatten seg om fagforeningspolitikk. Hva som tjener pasientene best, synes ikke å være noe tema i denne striden. Men det kunne vel faktisk tenkes at pasientene vil være sikret de beste tjenestene og den raskeste behandlingen dersom sykehusene fikk anledning til å ha handlefrihet i disse spørsmålene. Har noen spurt dem?