Partiet har nå foretatt et alkoholpolitisk linjeskifte som nærmest må karakteriseres som å gjøre vin til vann. Annerledes er det vanskelig å tolke nestleder Odd Anders Withs når han i gårsdagens avis tar til orde for en mer pragmatisk alkoholpolitikk.Nederlagene har stått i kø for KrFs tradisjonelle forbudslinje. Det finnes nesten ikke «tørrlagte» kommuner igjen her til lands, skjenkebevillingene deles mer rundhåndet ut en noengang før, og selv Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering følte seg presset til å åpne flere polutsalg og senke avgiftene på enkelte alkoholholdige drikkevarer. Det sier seg selv at det blir vanskelig for et parti når avstanden mellom liv og lære blir så formidabel som i dette tilfelle.Derfor synes vi det lyder fornuftig når With argumenterer for å oppnå litt fremfor å forskanse seg i ideelle posisjoner som ikke gir noe som helst. Det er lenge siden avholdsbevegelsen kunne mønstre et politisk flertall i folket. Ja av de tradisjonelle norske motkulturene er det avholdsbevegelsens organisasjoner som har opplevd sterkest svekkelse i etterkrigstiden.Rent praktisk trekker With frontlinjen en posisjon tilbake. Han ønsker å forsvare en kontrollinje i et bredt forlik med Arbeiderpartiet og resten av sentrumspartiene. Dermed håper han å få bedre tak på det han oppfatter som en mer alkoholliberal opposisjon i Høyre og Fremskrittspartiet.Det er mye fornuftig taktikk i Withs resonnement. Men det smaker også av ideologisk tilpasning til en ny tid. KrFs fremtid ligger ikke i bedehusland, men blant nye velgergrupper der det å nippe til et glass rødvin er blitt stuerent. I så måte er dette linjeskiftet i tråd med Valgerd Svarstad Hauglands nye bilde av KrF. I KrFs kristeligdemokratiske søsterpartier spyttes det nemlig ikke i glasset.Hvordan Arbeiderpartiet vil motta det alkoholpolitiske frieriet fra KrF, gjenstår å se. Arbeiderbevegelsen har selv huset sin egen avholdsorganisasjon som nå på det nærmeste må betraktes som utradert. Dermed skulle det ideologiske fundamentet for et forlik finnes. På den andre siden er kravet om pragmatikk i forbrukersaker enda sterkere utviklet i Arbeiderpartiet enn i KrF. Arbeiderpartiet har ikke råd til å lekke flere velgere til Høyre og Fremskrittspartiet på dette området, det viser ikke minst sommerens bensinprisopprør i partiet. Forslaget til statsbudsjett som blir lagt frem i oktober, vil gi den første pekepinn om mulighetene for et forlik.