Mjøsutvalgets innstilling, som ble lagt fram forleden, står for den mest banebrytende nytenkning innen høyere utdanning siden Ottosen-komiteen lanserte distriktshøyskolene på slutten av 1960-tallet. Ja, vi vil hevde at den på mange måter representerer et større tidsskille i norsk utdanning enn den navngjetne reformen som Kristian Ottosen satte sin klo på.For de av oss som gav Gudmund Hernes' høyskolereform for et ti-år siden det glatte lag, er det også med glede vi konstaterer at hans tankegods og skrivebordsprodukt er blitt satt en tykk, rød strek over. Han ville som kjent trekke skarpe skiller mellom universiteter og høyskoler og satte også bom for flere universiteter. Det rammet ikke minst vår landsdel.Det er særlig på to områder Mjøs-utvalgets innstilling representerer radikale, nye tanker om høyere utdanning. For det første åpner utvalget for at høyskoler skal kunne bli universiteter dersom de tilfredsstiller bestemte faglige og akademiske krav. Dermed har man løst opp på et nærmest hellig prinsipp om at Norge for evig og alltid bare skal ha fire universiteter. Og dette er krav som er relativt lett målbare. I så måte kopierer vi svenskene som på 90-tallet innførte et tilsvarende «opprykksreglement».Den andre reformen vil trolig skape vel så store rystelser i den akademiske andedam. Mjøs-utvalget foreslår en ny gradsstruktur ved å fjerne universitetenes klassiske embetseksamener og latinske titler som cand.philol. og cand.mag., og å erstatte dem med den engelske språkverdenens master— og bachelor-grader. Dette er grader som er vel innarbeidet internasjonalt, i motsetning til de antikverte norske variantene fra det forrige århundre. Det vil på mange måter også bety en tilpasning til dagens virkelighet, hvor stadig flere norske utdanningssinstitusjoner, bl.a. HiA, allerede har tatt i bruk disse gradene.Om ikke Mjøs-utvalgets innstilling er helt skreddersydd for å oppgradere en institusjon som HiA til universitet, mangler det bare en søm eller to. Men det er til gjengjeld de vanskeligste sømmene å tråkle. Ifølge HiA selv oppfyller den allerede 11 av de 12 kriteriene for å oppnå universitetsstatus. Det som gjenstår er doktorgradsutdanning på tre nye fagområder. En slik faglig oppgradering er i seg selv et betydelig løft og vil kreve tunge investeringer fra lokale finansieringskilder - for her kan vi ikke vente statlig støtte. Derfor er det så utrolig viktig at kassen i det planlagte kompetansefondet i landsdelen nå blir fylt opp. Det er dette tidligere utdanningsminister Jon Lilletun har terpet og terpet på. Og Lilletun vet hva det dreier seg om og hva som står på spill, for det var han som oppnevnte Mjøs-utvalget og gav det dets mandat.Og det er neppe tilfeldig at Mjøs-utvalgets innstilling ender opp som en invitasjon til institusjoner som HiA. Rektor Knut Brautaset har som medlem av utvalget spilt en meget sentral rolle både som bakspiller og spiss ved utmeislingen av den nye utdanningsstrukturen.