Dersom kartet ikke stemmer med terrenget, kan man som hovedregel anta at det er kartet som er galt. Det gjelder så vel i naturen som i skoleverket. Derfor blir det ganske monomant og enøyd når Randi Øverland, som Reform 94s jordmor, legger ansvaret på lærerne for at reformen skaper skoletapere, og ikke på reformens innhold.I gårsdagens avis gikk den tidligere statssekretæren ut og avviste kontant at Reform 94 har noe medansvar for at mange unge opplever seg som skoletapere og ender som sosialklienter. Etter hennes mening må lærerne ta skylden for at elevene ikke takler teoripresset fordi de enten ikke har tilegnet seg de moderne undervisningsmetoder reformen krever eller fordi deres negative holdninger smitter over på elevene.Derfor høster hun nå storm fra lærerorganisasjonene. Og vi deler deres oppfatning av at det er utrolig arrogant av den tidligere statssekretæren, som nå er rektor, å anklage lærerne for å være problemenes opphav, uten å ta inn over seg den sosiale virkelighet som er blitt beskrevet i vår avis de siste dagene.Etter reaksjonene å dømme har vi gjennom våre reportasjer åpenbart satt søkelyset på et omfattende og alvorlig sosialt problem skapt av dagens skoleverk. Da bør man gripe fatt i problemet. Og dersom det skulle være slik at det er lærerne som ikke mestrer undervisningsplanene, kan man ikke av den grunn frikjenne selve utdanningsreformen. I så fall har man tredd en skolereform ned over hodene på et lærerkorps som ikke har den nødvendige kompetanse til å følge opp reformen og som heller ikke er blitt tilbudt nødvendig etterutdanning.Vi tror imidlertid at det er Randi Øverlands utdanningskart som ikke stemmer med virkeligheten i skolestuene. Som utdanningsminister Jon Lilletun peker på i dagens avis er Reform 94 en god reform for den delen av ungdommen som er skolemotiverte og yrkesbevisste. Men den skaper skoletapere av de 10-15 prosent av elevene som opplever teorifagene som et nederlag. Det kan selv den beste pedagog neppe gjøre noe med. For disse elevene er Reform 94s undervisningsplaner et livsfjernt skrivebordsprodukt fra Gudmund Hernes og Randi Øverlands utdanningsdepartement.Det er mulig at rektor Øverlands videregående skole på Tangen er en enestående mønsterskole når det gjelder å motivere yrkesfaglige elever til teoriundervisning. Men hun trenger neppe å gå lenger enn til sin gamle skole et par kvartaler unna for å finne lærere og elever som ikke kjenner seg igjen i hennes idylliserte skoleverden.Reform 94 fungerer bra for de fleste. Men når så mye som 10-15 prosent av ungdomskullene faller fra som følge av utdanningens krav og til dels ender som sosialklienter, er det et reelt problem som ikke kan bortforklares. Det retter man ikke opp ved å skyte pianisten og hele orkesteret, men ved å komponere en annen vals for dem som er umusikalske.