Fra reportasjen om norsk tannbehandling i Fædrelandsvennen 22. april savnet jeg opplysninger om alternativer til behandling i Norge, hvor betente tannhalser fremdeles ikke har status som sykdom. Det fortelles at unntaket for tannbehandling skyldtes at mange stortingsrepresentanter hadde gebiss da folketrygden ble vedtatt i 1966. «Nye tenner» var en kurant konfirmasjonsgave rundt 2. verdenskrig, men hadde en 20-åring i dag bestilt gebiss, ville vedkommende antakelig fått skyss til nærmeste psykiatriske avdeling. Kan noen folkevalgte i år 2009 gi en begripelig forklaring på hvorfor denne kuriositeten i folketrygden fremdeles eksisterer?

Den Norske tannlegeforening har tviholdt på privatisering av eget yrke. Da står tannlegene fritt til å regulere prisnivået på egne premisser. Med den nye konkurransen fra utlandet i vekst, vil norske tannleger trolig snart oppdage at kontinentale tanntroll begynner å gnage på deres lommebøker. Konkurrenter fra Tyrkia, England og Polen og Ungarn slåss om norske kunder. Spania er blitt dyrere pga. norsk masseturisme, men ligger likevel godt under vårt prisnivå. Faktum er at alle land i Europa kommer prismessig bedre ut enn Norge.

Mange nordmenn har til nå vegret seg for å dra utenlands, noe som trolig skyldes tradisjon og lojalitet til den norske tannlegen de har brukt hele livet. Noen svever dessuten i den villfarelsen at norske tannleger har en bedre og mer høyverdig utdannelse enn sine kolleger på kontinentet. (Jeg har i parentes lurt på hvorfor noen velger å bli tannlege, et yrke som påfører medmennesker smerte både fysisk og økonomisk. Men dette blir mer begripelig når en ser saken i lys av skattelistene til tannlegene i Kristiansand).

Når det store «utgiftstrollet» banker på tanngarden, er dette ofte et resultat av altfor mange års fravær av tannkontroll, som igjen skyldes manglende betalingsevne. Folk oppsøker helst ikke tannlegen før betennelser gjør smertenivået større enn sparekontoen. Mange opptar dyre forbrukslån. I tillegg til skipsredere og Lotto-vinnere, er det vel egentlig bare tannlegene selv som har råd til å behandle hverandre?

Fra egen erfaring vil jeg vise hvordan tannlegeregningen kan halveres. Men da må du bort fra Norge. Mitt valg av en ungarsk klinikk i Budapest er et eksempel som er representativt for de fleste kontinentale klinikker. Klinikken er flink på markedsføring og lett å få øye på i jungelen av tilbudene på Internett. Den har en norsk koordinator du kan kontakte på telefon. Den har åpnet en filial i Oslo med tilbud om gratis konsultasjon, panoramarøntgen av tannsystemet og prisoverslag på hva behandlingen vil koste, henholdsvis på klinikken i Oslo kontra normalpris i Norge, og hva beløpet vil bli i Ungarn. Klinikken annonserer med tre års garanti på utført arbeid. På nettsidene får du detaljerte priser på all slags tannbehandling, opplysninger om fritidstilbud i Budapest, og dessuten en garanti for at alle behandlere snakker engelsk.

Allerede på Gardermoen forsto jeg at vi var flere nordmenn med samme tanke. De fleste skulle til en av tannklinikkene i Budapest. Der mottas pasienter fra hele Europa, men personalet ved «min» klinikk påsto at hele 70 % av klientene var norske. En trønder fortalte at han hadde spart rundt 170.000 kroner fremfor behandling i Norge. Han hadde nettopp avsluttet sitt tredje og siste besøk og var godt fornøyd.

Følgende er klippet direkte fra nettreklamen, hvor de oppgir ungarske priser i norsk valuta, listet opp til grell sammenligning med norske utgifter. Dermed kan jeg sparke gebisset over til presidenten i Den norske tannlegeforening, Gunnar Lyngstad, som oppfordres til å protestere for full tannhals hvis han finner sammenligningen feilaktig.

– Den billigste porselenskronen brent til metall: 1.750 kroner i Budapest, 4.000-6.000 i Norge.

– Porselenskrone, metallfri: 3.000 mot 5.000-6.000 kroner.

– 3-leddet poselensbro brent til metall: 6.750 mot 12.000-15.000 kroner.

– Midlertidig krone: 0 mot minimum 600 kroner.

– Rotfylling per kanal: 750 mot minimum 2.000 kroner.

Utgifter til tannteknikere er inkludert. Du betaler heller ikke for røntgen og bedøvelse, samt vattdotter, siklepapir, munnskyllingsvann og det andre tullet på norske regninger. En treårsgaranti og klinikk i Norge inngir trygghet, og min løsning fungerer greit, jeg kan atter tygge knekkebrød.

Fra min behandling i Budapest vil jeg rose en vennlig og imøtekommende stab. Etter sluttbehandlingen, gikk sekretæren personlig med meg til nærmeste bank for kontantuttak i ungarsk valuta, forinter. Alt i alt er jeg godt fornøyd, så langt.

Noen råd: Vær kritisk til beløpet som står listet i reklamen på nettet. Det virker som prisene stadig oppjusteres uten korreksjon på nettsidene. Bestill time på klinikken slik at du har god tid til selv å ordne de billigste flybillettene på Internett. Dessverre kan du ikke stole på prisen som blir oppgitt av den ungarske tannlegen på filialen i Oslo (april 09). Klinikken er ny, og ledelsen i Budapest var simpelthen ikke samkjørte med egne ansatte i Norge.

At tannklinikker på kontinentet er blitt en gigantindustri, slår ut begge veier: Samtidig som kundene står i kø, kan den store konkurransen mellom selskapene åpne for prutningsmonn. Sjekk prisene, og vis om mulig til rimeligere tilbud hos konkurrentene. Du kan også prute deg fram til et gratis eller rimeligere hotellopphold. Du får prisavslag på 3 % hvis du betaler kontant ved «min» klinikk. Det kan fort bli noen tusenlapper hvis mye skal fikses. Betal kontant med norsk valuta, eller få hjelp til å betale med ungarske forinter.

Velger du behandling ved «min» klinikk, ta en gratis undersøkelse i Oslo med panoramabilde. På bakgrunn av forhåndssjekken, spør tannlegen om hva slags behandling han anbefaler. Ungarske tannleger er like dyktige som sine norske kolleger. De er faktisk heller ikke ute etter å flå deg.

Til slutt med NB!: Be om å få en skriftlig og bindende avtale på hva dere er blitt enige om, og hva du skal betale for det.