Samme dag brakte vi en reportasje om at advokat Olav Sylte har politianmeldt kriminalsjef Arne Pedersen for angivelig trygdebedrageri. I forbindelse med personalkonflikten i Agder politidistrikt skal Pedersen — igjen angivelig - ha sykemeldt seg, tross utmerket helsetilstand.

Vi skal ved denne korsvei ikke ha noen formening om konflikten mellom toppleder og ansatte ved Tangen videregående, eller om personintriger i politiet. Vårt ærend er dette:

Sykemelding er noe man tyr til når man ikke er i stand til å gå på jobb av helsemessige årsaker. Basta.

Å bruke sykemelding som et kampmiddel i konflikter, eller å true med å bruke det som våpen i en tilspisset situasjon på en arbeidsplass, er grovt misbruk og undergraving av en sentral velferdsordning. Det er umoralsk og økonomisk belastende for arbeidsgiver og samfunn. Hva slags signaler sender det til elevene at lærerne ved en videregående skole kollektivt erklærer at de vil sykemelde seg dersom rektor kommer tilbake til jobben sin? Tangen tilbyr jo yrkesrettede utdanninger; elevene som går ut derfra, skal normalt rett ut i arbeidslivet.

Med hvilke holdninger?

Vi ser ikke bort fra at konflikter av den typen vi ser utspille seg ved den videregående skolen og i politiet, kan medføre sykdom hos enkelte. At konfliktbelastningen oppleves så sterk at det går på helsa løs. Men det kan umulig være snakk om at inntil 150 mennesker blir arbeidsudyktige i samme sekund som en leder gjeninntar sitt kontor. Hva slags hurtigspredende virus er det hun skulle bringe med seg?

Norge har et velordnet arbeidsliv. Konflikter på arbeidsplasser løses i ekstremtilfeller i arbeidsretten, men normalt skal vernetjenesten, eventuelt tillitsmannsapparatet helt opp til hovedorganisasjonene, ta fatt i saken og finne løsninger.

Hvor er for øvrig legene? Skriver de ut sykemeldinger helt ukritisk?