Erik Solér og jeg gikk inn i Start i mars 2002. Omsetningen var 10 millioner kroner, organisasjonen liten og stadion foreldet. Andre klubber løp fra, både sportslig og kommersielt. Vi var ambisiøse, men ambisjoner var nødvendig for å nå mål. Ny stadion var et «must». Vi trodde det var mulig å realisere planene, og satset, f.eks.: Høsten 2003 ble Nordlie, Håland, Hardarson, Valencia, Garba, Borgersen, Pedersen osv. ansatt.

Kostnadsbudsjettet for 2004 kunne ikke forsvares ut fra sikre inntekter, men det endte med opprykk og sølvmedalje i Tippeligaen i 2005. Hadde vi ikke lykkes sportslig, ville kritikerne stått i kø, og stadionprosjektet ville ikke vært realiserbart. Stadionprosjektet ble igangsatt på kort tid, med fantastisk støtte fra politikerne, og nødvendig egenkapitaltilførsel fra Rasmussengruppen.

I 2007 var omsetningen over 100 millioner, med en stor profesjonell organisasjon, sterk spillerstall og Norges flotteste stadion. Alt lå til rette for å etablere Start som tippeligalag. Men så kom nedrykket. Det meste gikk feil sportslig. Samtidig hadde stadion blitt ferdigstilt i et overopphetet byggemarked hvor prisene steg og steg, og hvor det var umulig å inngå fastprisavtaler. Prognosene sprakk. Sammen med nedrykket medførte det et likviditetsbehov i år på 48 millioner. Kortsiktig byggelån på 18 mill. skulle innfris, mens resten var i hovedsak nødvendig egenkapital til å dekke overskridelser på stadion og underskudd i årets adeccoliga. 2007 er ikke året som forbindes med ordet flaks.

Kostnadsoverskridelsene på stadion skyldtes dels prisøkninger og dels oppgraderinger. Kommunen aksepterte imidlertid ikke økt førsteprioritetspant, slik at banken muligens kunne ha forsvart økt langsiktig lån (kommunen har 2. prioritetspant). Konsekvensen ble at banken mente at hele likviditetsbehovet måtte håndteres av eierne. 10 mill. ble finansiert ved emisjon i juni 2008, hvor Erik og jeg betalte vår del (5,6 mill.). Resten skulle hentes inn i september.

Erik og jeg foreslo flere ganger en emisjon på 20 millioner, hvor vi selv (evt. med bekjente) deltok med vår del (ca. 11 mill.). Det forutsatte at banken aksepterte konvertering av 18 mill. til mer langsiktig lån. Vi fikk imidlertid ikke eiertilslutning til å gå på banken med dette, da banken allerede hadde sagt at eierne måtte ordne opp. Erik og jeg vurderte dette som feil. Det var for oss ikke interessant å delta i en 38 mill. emisjon, hvor Club 21 stilte krav om avskrivning av aksekapitalen for å være med. Det går en grense for hva man eksponerer seg for når man bor i Oslo, har arbeidet gratis i 6,5 år, og flere ganger har eksponert seg ganske mye økonomisk.

Banken ble ikke enig med Club 21, og skjøt inn 20 millioner selv i emisjonen. Det ble med andre ord en emisjon på samme nivå som vi ønsket, men det ble gjennomført på en måte som gjorde at eksisterende aksjonærer måtte avskrive sine investeringer, og banken tapsføre noen millioner. Med vår løsning ville ingen tapt penger.

Club 21 stilte som krav for å skyte inn 10-15 mill. at aksjekapitalen ble nedskrevet og banklån avskrevet med 50-60 millioner. Bankens tap ville bli formidable. Jeg forstår svært godt at banken ikke valgte en slik løsning. Banken kritiseres for det valg man gjorde. Jeg mener det heller hadde vært grunn for kritikk, om banken hadde akseptert de krav til gjeldssanering Club 21 stilte. Banken vil gjennom fornuftig drift få alle pengene tilbake.

Styret i Start Toppfotball mente emisjonskurs skulle avspeile bokført egenkapital i henhold til revidert regnskap 2007 fratrukket underskudd i 2008, ca. 50 millioner. Axelsen (med i Club 21 og småaksjonær i Start) godkjente som styremedlem i selskapet et regnskap for 2007 med en egenkapital på 65 millioner. Mosvold, som også var småaksjonær, går på vegne av Club 21 svært bredt ut i media, og hevder at det ikke er noen egenkapital, snarere betydelig negativ egenkapital. Alle må kunne ha meninger om verdsettelse, men substansen i meningene avhenger av kvaliteten på de vurderinger man gjør rundt fotballvirksomheten fremover.

Jeg mener at Start, som tippeligaklubb, vil drive med overskudd fremover. Erik og jeg hadde ikke vært med på emisjon i juni om vi ikke hadde trodd på det. Vikings erfaringer med ny stadion, våre egne budsjetter med en nøktern inntektsside i forhold til det vi oppnådde i 2007, verdien av de ubebygde arealene i 4. etasje m.v., ga godt grunnlag for den fastsatte emisjonskursen. Historiske tall om fotballøkonomi er rimelig uinteressante i forhold til en profesjonell klubb som eier sin egen moderne stadion.

Mosvolds utspill i media førte til at vårt arbeid (som vi faktisk holdt på med) i Oslo, med å finne investorer som kunne være med oss i en storemisjon på 38 millioner uten nedskrivning av kapital, ble umuliggjort. Jeg undrer meg over at Fædrelandsvennen ga spalteplass til slik posisjonering, som de facto innebar at man skremte bort andre potensielle investorer, mens man selv fikk styrket forhandlingsposisjon overfor banken.

Ja, det har blitt gjort feil. Men hadde nedrykket ikke kommet i 2007, ville heller ikke finansutfordringen kommet. Fokus i år hadde da vært på alt annet enn økonomi, slik den ble da vi satset i 2004/2005, og lyktes sportslig som følge av det.

Vi er kritisert for tilleggskostnader på 15 mill. som følge av at vi insisterte på at stadion skulle ferdigstilles til sesongstart i fjor. Kritikken er meningsløs. Sponsorinntektene økte fra ca. 18 til 35 millioner fra 2006 til 2007 p.g.a. ny stadion. Publikumsinntektene ble 7-10 mill. høyere enn de ville ha blitt på gammel stadion. Med gammel stadion i 2007 ville merinntektene forsvunnet. Det blir da håpløst når det fremstilles som at en av de store feilene man gjorde i 2007 var å ikke utsette ferdigstillelse. Vi var fanget i tidenes verste byggemarked, og kunne ikke «hoppe av».

Erik og jeg har disse årene ønsket å skape noe, og har vel, tross begåtte feil, i noen grad lykkes. Vi kjørte i høyt tempo, og visste at det var betydelig risiko involvert. Vi gikk inn i dette med åpne øyne, og vi har sett på oss selv som to privilegerte gutter. Vi satset personlig mye økonomisk, da vi er som David-er å regne i forhold til de øvrige investorene i og rundt Start. Vi er fornøyd med den løsning det har blitt for Start, og sitter bare igjen med gode minner. Start har rykket opp, og er nå i posisjon til permanent å være med på å prege norsk toppfotball. Vi ønsker Start og alle Start-supportere lykke til videre med landets flotteste fotballag.