Politikerne styrer kommunene gjennom vedtatte kommuneplaner. Kristiansand har både en kommuneplan, kommunedelplaner, murbyplan, kulturminneplan og sikkert mange flere. I disse planene er der også vernebestemmelser, som skal begrense tilfeldige politikeres mulighet til å tukle med sentrale forhold som bl.a. kulturminner og bygningsmiljøer.

Fungerer nå dette i dagens Kristiansand? La oss ta noen eksempler:

1. I kommunedelplan Kvadraturen 1998-2010 står det:

«Byens estetiske kvaliteter skal ivaretas og videreutvikles. Renessanseidealet med fri sikt mot hav og hei i alle gater ivaretas.»

Hva har så skjedd i Østre Strandgates forlengelse mot elva? Jo, det nye Tangen Brygge har fått tillatelse til å sperre hele den frie utsikt. Den frie sikt i Elvegaten mot havet er for lengst sperret av bl.a. Bystranda Aveny. Kongens gate er delvis sperret av en kjørebro. Hva blir det neste?

2. I Murbyplanen vedtatt av bystyret i 1998, står det i forbindelse med nye bygninger:

«Nye bygninger ... skal gis en plassering og utforming m.h.t. bygningsmassens størrelse, takform, materialbruk, utforming av fasader samt farger, som harmonerer med den eksisterende verneverdige bebyggelse i området.»

Er der noen som vil påstå at det nye butikksenteret i Dronningensgate/Tollbodgaten harmonerer med nr. 21 hvor Henrik Wergeland ble født, eller den gamle Stiftegården, som begge er regulert til spesialområde bevaring? I tillegg har utbyggerne tatt seg den frihet å legge litt ekstra på bygget på begge sider, og derved sikkert vunnet inn mange verdifulle kvadratmeter på bekostning av det offentlige rom, og gatenes siktlinjer er derved fullstendig brutt. Hvordan kan slikt skje?

3. I samme Murbyplan står det:

«I områder for offentlig formål (og bevaringsverdig bebyggelse) er det tillatt å bebygge inntil... Unntatt fra dette er offentlige områder i kvartal 45 (Norges Bank) og kvartal 54-DKSV (hvor Kasernen ligger). Disse eiendommene anses som ferdig utbygget og opparbeidede grøntarealer og trær skal bevares.»

Hva har våre politikere gjort her? For det første har de gitt utbyggerne en gave verd ca. 45 millioner kroner betingelsesløst ved at vernebestemmelsen er opphevet. I tillegg skal 4 vakre bjørketrær felles og grøntarealer raseres for at utbyggerne skal få bygge en boligblokk. De militære organisasjonene som uttalte seg i saken var tydelig irritert over denne saksbehandlingen.

4. I Riksantikvarens vernevurdering fra 1995 for den fremtidige, sivile forvaltning av Odderøya heter det:

«Fortifikasjonsanleggene, bygningsmassen, veinett og andre kulturminner utgjør sammen med terrenget et kulturmiljø hvor sammenhengen mellom de forskjellige elementene er av vesentlig betydning for helheten. Til dette kommer en rekke naturkvaliteter knyttet til området. Med sin beliggenhet, topografi, kultur— og naturhistoriske kvaliteter har øya et stort rekreasjonspotensial.»

Denne vernevurdering står i grell kontrast til de enorme utsprengningene som er foretatt, og det er kjent at det i løpet av minimum 2 år skal sprenges ytterligere for å bygge nye veier i området. Christianssands Byselskab henvendte seg til Riksantikvaren om disse utsprengningene var i tråd med verneplanen. Vi fikk til svar at siden kommunen nå hadde overtatt Odderøya, sorterte ikke lenger saken under Riksantikvaren, men nå under Byantikvaren i Kristiansand. Og hvem er så byantikvar i Kristiansand? Jo, det er Ernst Aukland, som for tiden fungerer som byggeleder for Kilden. Man må vel anta at han har gitt tillatelse til alle utsprengningene på Odderøya.

5. Det er nå endelig vedtatt at det skal bygges en ny atkomstvei til Odderøya fra Silokaien når NorgesGruppen flytter i 2010. Prislapp 6 millioner. Det ligger allerede en vei her, nesten parallelt, men den vil man ikke bruke. Det er tydeligvis ikke mangel på penger. Den nye traseen betyr at Orlogsstuen, en 140 år gammel bevaringsverdig bygning, må rives, på tross av et enstemmig ønske fra bystyret fra 2006 om å søke å bevare den til fremtidig bruk for Orlogsforeningen og som en dokumentasjon på den historiske bruken av Odderøya.

Under hele saksbehandlingen har administrasjonen forsøkt å tåkelegge for politikerne hvilke alternative muligheter som fantes, og til slutt vedtok bystyret en reguleringsplan som

tilsa at Orlogsstuen må rives. Er ikke dette i strid med Kulturminneplanen?

Christianssands Byselskab hevdet i brev den 29. juni 2008 til Kristiansand kommune v/ ordfører Per Sigurd Sørensen at «bystyret i denne sak har fattet sitt vedtak på feil

premisser. Om dette skyldes manglende utredningskapasitet hos plan- og bygningsetaten, inkompetanse eller bevisst manipulering, skal vi ikke ha uttalt oss om».

I ettertid virker det ikke som om noen ansvarlig instans i kommunen har søkt å finne ut hvilket av de 3 alternativene som er det mest sannsynlige. Kristiansand Orlogsforenings anke til Fylkesmannen i Vest-Agder ble avvist «under henvisning til det kommunale selvstyre», en noe sjelden begrunnelse fra Fylkesmannen.

Hensikten med denne artikkel har vært å sette fingeren på det faktum at frednings- og verneplaner nedfelt i kommunens mange planprogrammer har liten betydning når dagens politikere likevel gjør som de vil. Tenk om vi i dag hadde hatt en Else Marie Jakobsen eller en Alf S. Aanesen som kunne stå opp i bystyret og si: – Nei, dette vil vi ikke!