Igjen scorer Sørlandet lavt på sentrale innholdselementer som jobbmarked, graden av åpenhet og toleranse samt attraktivitet som studiested. Faktisk er det kun på spørsmålet om landsdelen er et godt sted å vokse opp, at vi ender marginalt over Rogaland, Hordaland og enkelte større byregioner, deriblant Trondheim.
I dagens avis bringer vi to reportasjer fra helt forskjellige felt. Hver for seg, og sett i sammenheng, viser de positiv utvikling på Sørlandet. Den ene dreier seg om omfang og kvalitet innen forskningen ved Sørlandet sykehus. Den andre er beretningen om hvordan en innvandrerfamilie fra Afrika har opplevd stadig større åpenhet overfor og aksept av det som i utgangspunktet ikke er norsk.
Næringslivets posisjon i samfunnet har blitt markant viktigere i løpet av de siste par generasjonene. Vi vet at Agders næringsliv er variert og livskraftig, regionens størrelse tatt i betraktning. Vi vet også at de to store næringsklyngene – leverandørbedriftene innen olje— og gassnæringen samt prosessindustrien – ligger i internasjonal tet på en rekke områder som teknologisk innovasjon, produksjonseffektivitet og energiøkonomisering. Alene offshorebedriftene har økt fra 1800 til 6000 ansatte på få år. Og da snakker vi om høykompetente, godt betalte mennesker som aldri ville ha etablert seg i vår landsdel om ikke de også fant kultur- og velferdstilbud her som de var fornøyde med.
Alt dette, og mer til, vet vi. Så selv om mangt fortsatt kan bli bedre, er vi stolte av Sørlandet og alt vi har fått til.
Problemet er at andre åpenbart ikke kjenner våre kvaliteter.
Så kan man spørre seg: Betyr det noe? For vi har det jo så greit allikevel, som kjent.
Ja, det betyr noe. For selv om Sørlandet er i positiv utvikling, trenger vi enda flere flinke, forskjelligartede mennesker for å komme videre på den samme veien. Mange av dem fødes, vokser opp og utdannes her, andre må komme utenfra – fra andre deler av Norge, og fra andre land.
Og da er det viktig at landsdelen fremstår som attraktiv utad.